"I can work with that, but I know not everyone can" : a qualitative study on adolescents' experiences in physical education class

Abstract

Background: Physical activity (PA) has a well-documented impact on peoples’ health and well-being, and elevating the physical activity levels in the population has been an important objective for the public health community. Despite this, only about 20% of the United States population is meeting the PA guidelines developed by the U.S. Department of Health and Human Services (DHHS) in 2008. On a global scale, more than 80% of adolescents have insufficient PA levels. Schools have been suggested for promoting active lifestyles. The steep decline in PA levels between the age of 13 and 18 underpins the importance of intervening at an early age. Purpose: The purpose of this study was to explore adolescents’ experiences with PE class. The study further aimed to answer the question of what degree it is likely that PE plays a role in elevating PA levels and, thereby, having a health-promoting function. Methodology: Semi-structured life-world interviews with 8 seventh graders in Madison, Wisconsin, U.S.A., were used for data collection. School documents, especially the PE standards from the students’ school district, provided background information for the study. Results: The study found that the students’ experiences in PE class varied along the lines of whether or not they were involved in organized team sports in their free time. With minor exceptions, it was found that those students who have skills in team sports had good or very good experiences in PE class while those who lack such skills were either neutral or negative toward PE class. This reflects a strong sports discourse found in PE. The results showed that the students who lacked skills in team sports experienced minimal overall competence in PE class. The sports-skilled students experienced competence, but not as a result of competence support from the teachers. None of the students experienced relatedness with the teachers, but most students experienced some relatedness with other students. There was no evidence of any autonomy support for any of the students in PE class. It was also found that many of the students seemed to experience situations in PE class where their feelings of self-worth were threatened. Conclusion: The likelihood that a student in the sample will have integrated and sustainable motivation for PE in its current form seemed to depend heavily on whether the student belongs to the sport-skilled or “non” – sport-skilled group. While the sport-skilled students already had intrinsic or otherwise integrated motivation for PE, the likelihood that the non – sport-skilled students will gain such forms of sustainable motivation for PE was found to be slim. More research is needed to establish the consequences of low area-specific self-image found among students in PE class, as well as potential consequences for students’ later choices connected to PA and healthy lifestyles.

Bakgrunn: Fysisk aktivitet (FA) har vel-dokumenterte konsekvenser for menneskers helse of velvaere, og heving av FA nivaa i befolkningen har vaert en viktig maalsetning for folkehelsearbeid over flere tiaar. Paa tross av dette, saa er det kun 20% av befolkningen i USA som oppfyller anbefalingene for FA som ble utviklet av U.S. Department of Health and Human Services (DHHS) i 2008. Hele 80% av den globale befolkningen har utilstrekkelig FA nivaa. Skoler har blitt foreslaatt som en aktuell arena for aa promotere aktiv livsstil. Den bratte nedgangen i aktivitetsnivaa som statistisk viser seg fra 13 til 18 aaralderen, understreker betydningen av tidlig intervensjon. Hensikt: Hensikten med denne studien var aa undersoeke ungdommers erfaringer med kroppsoeningsfaget (KOF). Studiet tok videre sikte paa aa besvare sporsmaalet om i hvilken grad det er sannsynlig at KOF har betydning i forhold til aa heve det fysiske aktivitetsnivaaet, og dermed ha en helsepromoterende funksjon. Metode: For datainnsamling ble det gjennomfoert semistrukturerte livsverdensintervju med 8 syvendeklassinger (13 aaringer) i Madison, Wisconsin, U.S.A. Skoledokumenter, spesielt maalsettingsdokument for KOF i ungdommenes skoledistrikt ble brukt som bakgrunns informasjon for studiet. Resultat: Det ble funnet at ungdommenes erfaringer i KOF var delte avhengig av hvorvidt de drev med organisert lag-idrett i fritiden. Med smaa unntak ble det funnet at de elevene som hadde ferdigheter i lag-idrett likte seg godt eller veldig godt i KOF, mens de som ikke hadde slike ferdigheter enten var noeytrale, eller mislikte seg i KOF. Dette reflekterer en sterk sports diskurs funnet i KOF. Resultatene viste at de elevene som manglet ferdigheter i lag-idrett opplevde minimal kompetansestoette totalt sett i KOF. De elevene som hadde ferdigheter i lag-sport opplevde kompetanse, men ikke som resultat av kompetansestoette fra laererne. Ingen av elevene opplevde noe videre tilknytning til laererne, men de fleste elevene opplevde noen grad av tilknytning til andre elever. Det ble i studien ikke funnet noe tegn til at elevene opplevde autonomi i KOF. Det ble videre funnet at mange av elevene saa ut til aa oppleve at deres selvverd var truet i KOF. Konklusjon: Sannsynligheten for at en elev vil ha en intergrert og vedvarende motivasjon for KOF i sin naavaerende form var i denne studien avhengig av hvorvidt eleven tilhoerer gruppen med idrettferdigheter eller gruppen uten idrettsferdigheter. Mens de elevene med ferdigheter i lagsport allerede hadde intrinsisk motivasjon eller annen form for integrert motivasjon for KOF, saa ble det funnet at sansynligheten for at elevene uten ferdigheter i lagsport skulle komme til aa oppnaa noen form for integrert og vedvarende motivasjon for KOF var svaert liten. Mere forskning er noedvendig for aa kartlegge konsekvensene av lav omraade-spesifikk selvoppfatning i KOF for elevens senere valg knyttet til PA og sunn livsstil.