Uteområder på sykehjem tilpasset personer med demens sykdom

Abstract

Grunnet økende levealder i Norge, øker også antallet som rammes av demens årlig. Dette har ført til at demente har blitt en gruppe som blir viet stadig større oppmerksomhet, og man ser nå et behov for nye og mer tilpassede løsninger for dem i fremtiden. Denne oppgaven tar for seg uteområder for demente på institusjon, og hvilke hensyn man må ta når man planlegger for denne målgrupppen.

Innledningsvis i oppgaven, i det teoretiske grunnlaget, gjennomgås fakta om demens, samt informasjon om botilbud for de som er rammet. Demens er en tilstand som forårsakes av ulike hjernesykdommer, og det finnes derfor flere ulike varianter av sykdommen. Felles for dem alle er sterk kognitiv svikt, og problemer med å selv kunne gjennomføre dagligdagse gjøremål. En person med diagnosen demens vil stadig bli dårligere, helt til vedkommende ikke lenger greier å ta vare på seg selv. Vanligvis havner personen etterhvert på en institusjon, hvor kontinuerlig oppfølging er nødvendig.

Det teoretiske grunnlaget tar også for seg hvorfor natur og naturliknende omgivelser er viktig for akkurat disse menneskene. Ifølge Attention Restoration Theory kan naturen være med på å bygge opp menneskets kognitive evner etter kontakt med stressende omgivelser. I naturen vil man også kunne handle mer instinktivt, noe som kan være en særlig fordel for mennesker som ofte glemmer tillærte egenskaper. Til tross for at man er klar over de virkningene grøntområder kan ha på et menneske, er det i lovverket i dag ingen dirkete krav om at institusjoner for demente skal ha tilrettelagte uteområder. Likevel blir tema relevant gjennom enkelte paragrafer i ulike forskrifter.

Etter at teorien rundt dette området er presentert, følger to intervjuer. Det første er et intervju med en ergoterapeut som jobber innenfor demensutredning, og det andre med en sykepleier som jobber med pasienter rammet av sykdommen. Intervjuene gir et innblikk i hva de som jobber tett på sykdommen oppfatter som pasientenes største svakheter, samt hva de oppfatter som viktig når man skal utarbeide grøntområder for denne målgruppen.

Gjennomgangen av teorien har resultert i en grunntanke som setter mål for uteområdet, angir fokusområder og foreslår virkemidler man kan bruke under planleggingen.

Målet for akkurat denne masteroppgaven er å tegne et forslag til et uteområde hvor pasienten kan bevege seg trygt, samt oppleve en følelse av frihet. Forslaget som kommer frem er konseptuelt, og skal derfor kunne tas i bruk hvor som helst. Oppgavens caseområde er Granås sykehjem i Ås kommune. Dette er et nedlagt sykehjem fra 60-tallet, som ligger i naturlige omgivelser omgitt av jordbrukslandskap. I dag er uteområdet dårlig opparbeidet, og lite utnyttet. Bygningen bærer også preg av sin høye alder. Gjennom både befaringer og analyser har jeg funnet styrker og svakheter ved området som jeg vil ta hensyn til i utformingen.

Resultatet av prosjekteringen har blitt et sykehjem med samtlige avdelinger på bakkeplan, og hvor alle pasientene har nær kontakt til store tilrettelagte uteområder. Det finnes egne uteområder for hver avdeling, men pasientene vil fortsatt ha muligheten til å bevege seg fritt mellom de ulike områdene. Dette er basert på konseptet at pasientene skal ha mulighet til å bevege seg mellom områder som oppfattes som både private, halvprivate, og offentlige. I prosjekteringen presenteres også forslag til aktiviteter, samt elementer som vil gjøre orientering lettere.

Den avsluttende delen tar for seg en diskusjon rundt styrker og svakheter ved konseptet, og viser til hvordan de ulike delene av uteområdet kan påvirke de forskjellige symptomene en person med demens vil kunne oppleve.

As the average age of the Norwegian population continues to rise, so does the rate of people living with dementia. As a result of this there has become more and more focus on developing new designs, and better adapted solutions for these patients in the future. This paper takes a look at outdoor areas for people living with dementia in institutions, and what precautions one must take when planning dementia-adapted areas.

To start, in the theoretical part, I will go through some facts about dementia, and some information about the accommodation currently offered patients. Dementia is a condition caused by a number of different brain-diseases, meaning there will also be a number of different varieties of the disease. The common denominator for these diseases are cognitive issues, and problems performing everyday tasks. The state of a person diagnosed with dementia will gradually deteriorate, until the person no longer will be able to take care of his/her-self. Normally at this point the person would have to live in some sort of institution where round the clock care is available.

The theoretical part also looks at why nature, and a nature like environment is especially important for people suffering from dementia. According to the Attention Restoration Theory, nature should help rebuild cognitive abilities after a person has been exposed to a stressful environment. In nature a person may act more on instinct rather than previous experience, which perhaps will be a benefit for people with dementia. Even though we today know about the positive effects of having natural areas in institutions, there is no law stating that dementia-patients must have access to these areas. Still, this becomes a relevant subject through a number of paragraphs in different regulations.

After presenting some theory around this, I will present two interviews. In the first interview I met with an occupational therapist, and in the second with a nurse working with dementia patients. The interviews give insight into everyday problems patients might have, and important factors to consider when designing outdoor areas for them.

The review of the theory has resulted in a basic idea on setting goals for the outside area. It also proposes focus areas and tools that can be used during planning.

The goal of this paper is to design a proposal for an outdoor area where patients can be safe, while still feeling a sense of freedom. It is a conceptual drawing, meaning one should be able to use it on any given site. The Case-Area is Granås nursing home in Ås county. This is a closed down nursing home built in the 1960s, surrounded by both natural and agricultural areas. Today this area is not put to proper use, and the building is out-dated. Through analysis and inspections of the area in question, I have found pros and cons imple-mented in the design.

The result is a nursing home with all its branches on the ground level. Every branch is connected to at least one big specially adapted natural area. The patients will have the possibility to move freely between these different areas, making some areas feel more like home than others. I will also present suggestions for activities, and elements to help in orientation.

The last part is a discussion around pros and cons with the project, and shows how different parts of the outside areas may affect different symptoms associated with dementia.