Samordning på tvers av sektorer og nivåer innenfor beredskapsledelse i Østfold

Abstract

Verden endrer seg. Noe blir bedre og noe blir verre. Vi lever i et sårbart samfunn og samfunnssikkerheten er noe som både opptar de fleste av oss og er en trygghetsfaktor i hverdagen. Myndighetene har ansvaret for samfunnssikkerhet, men det ligger også et ansvar på hver og en av oss å skape felles sikkerhet og den enkeltes sikkerhetsfølelse. Nødetatene har det operative ansvaret for krisehåndtering ved uventede hendelser i Norge. Samfunnssikkerhetsarbeidet styres av de overordnede prinsippene for likhet-, nærhet-, ansvar- og samvirke. Prinsippene skal sikre best mulig forebygging og håndtering av kriser, men får kritikk for å skape en fragmentert beredskap i et samfunn som er basert på ministerstyre og lokal autonomi. Spesialisering og lokalt selvstyre skaper horisontale samordningsutfordringer i beredskapsarbeidet. I tillegg til de utfordringene samfunnssikkerhetsarbeidet medfører har nødetatene i Østfold ulike organisasjonsstrukturer på sine beredskapsledelser og ulik begrepsbruk.

Hensikten med denne oppgaven er å studere hvordan ansatte ved nødetatene i Østfold håndterer samordning av beredskap på tvers av ulike sektorer til tross for de utfordringer som ligger til grunn. Studiet består av to problemstillinger. Den første er ‟hvilke erfaringer har ansatte i nødetatene i Østfold med samordning på tvers av sektorer, mellom etater med oppgaver/roller på ulike nivåer og ulik begrepsbruk? I tillegg har Sykehuset Østfold HF valgt å sentralisere sitt operasjonelle nivå AMK til Oslo Universitetssykehus HF. Med utgangspunkt i dette er den andre problemstillingen ‟hva viser erfaringene av at Sykehuset Østfold HF valgte å plassere AMK i et annet helseforetak?

Studiet baserer seg på en kombinasjon av kvalitative og kvantitative metoder med syv halvstrukturerte dybdeintervjuer, et gruppeintervju, dokumentanalyse, observasjon av et samarbeidsmøte og en spørreundersøkelse.

Empiri fra studiet viser at de fleste ansatte anser samordningen blant nødetatene i Østfold som god, men har forbedringspotensial. Flernivåstyring og styrende prinsipper kompliserer samfunnssikkerhetsarbeidet, mens øvelser, formell og uformell kontakt fremheves som de viktigste punktene for å styrke horisontal samordning, samvirke og for å skape en felles språkplattform. Ansatte ved nødetatene i Østfold ser ut til å ha funnet en del suksesskriterier som motvirker den fragmenterte beredskapshverdagen som inndeling i ulike sektorer medfører. Erfaringene viser at sentraliseringen av AMK har gått overraskende greit, og at det har gitt en økt profesjonalisering og økt beredskap ved hendelser. Største ulempe for helse er uenigheter rundt ressursstyringen.