Forsinket diagnostikk av kreftsykdom hos eldre

Abstract

Bakgrunn: Kreftsykdom er en av nåtidens største utfordringer i helsetjenesten og det er forventet at antallet krefttilfeller kommer til å øke med 40% de neste 15 årene. Tre av fire kreftdiagnoser stilles hos personer over 60 år og de sammensatte helseproblemene som sees hos eldre kan påvirke kreftbehandlingen og gjøre diagnostikk vanskeligere. Dette fører til et økt behov for fokus på sikkerhet og god kvalitet på helsetjenesten for denne aldersgruppen. I 2010 rapporterte Helsetilsynet at risikonivået i den norske kreftbehandlingen er for høyt. Sen diagnostikk, manglende informasjonsflyt, kontinuitet i behandlingen og komplikasjonsovervåkning ble trukket frem som de viktigste risikofaktorene.

Studiens formål: Studiens hensikt er å kartlegge hvilke pasientskader som sees hos eldre (≥65 år) i den norske kreftomsorgen, hva som er årsak til disse pasientskadene og hvilke konsekvenser dette fikk for pasientene. Studien er utført ved å kartlegge erstatningssaker fra eldre pasienter med kreft som har fått medhold for erstatning av Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Det vil også presenteres mulige tiltak for å styrke pasientsikkerheten og forebygge pasientskader.

Materiale og metode: Informasjon om 313 erstatningssaker som ble behandlet mellom 2011 og 2016 ble hentet ut fra NPE sin statistikkdatabase. Det ble gjort deskriptiv analyse av materialet og sett på frekvenser og fordeling av vedtak for medhold, pasientskade, årsak til svikt og konsekvens. Dette ble gjort for diagnosegruppene C18-C269 og C300-C37.

Resultater: Kreft i fordøyelsesorganene (28,43%) og kreft i luftveiene (16,93%) utgjorde flest av sakene. Det ble gitt flest vedtak om medhold for svikt i diagnostikk (69,72%, n=99 av 142), sammenlignet med svikt i behandling (26,06%, n=37 av 142). Svikt i diagnostikk var den hyppigste årsaken til medhold i både spesialisthelsetjenesten (63,79%, 74 av 116) og kommunelegetjenesten (100%, n=22 av 22). Av de 142 sakene som hadde fått medhold for svikt i diagnostikk hadde 94 (94,05%) opplevd forsinket diagnostikk. Den korteste forsinkelsen var på noen timer og den lengste var på 5 år, gjennomsnittet var 14,7 måneder. Forsinket diagnostikk var oftest forårsaket av at funn ikke ble fulgt opp eller mangelfull utredning av pasienten (40,42%), prøver eller undersøkelser ikke ble rekvirert (30,85%) og feiltolkning av prøvesvar eller kliniske undersøkelser (12,77%). De mest alvorlige og hyppigste konsekvensene var dødsfall (30,85%), forkortet levetid (27,66%) og spredning (13,83%). Totalt ble det utbetalt over 20 millioner kroner i erstatning.

Konklusjon: Forsinket diagnostikk er en stor risikofaktor i kreftomsorgen for eldre og medfører til alvorlige konsekvenser. Forsinket diagnostikk er i mange tilfeller forårsaket av manglende utredning av pasientene og manglende oppfølgning av funn fra bildediagnostiske tester. I fremtiden bør det settes inn tiltak for å sikre at resultater fra prøver og undersøkelser blir fulgt opp på en forsvarlig måte. Tiltakene må rettes mot systemet som helsepersonell jobber i og IKT løsninger kan være et nyttig verktøy for å sikre bedre oppfølgning.

Background: Cancer disease is one of the greatest health challenges in the world today, and it is expected that the number of cancer cases will increase by 40% over the next 15 years. Three out of four cancer diagnoses are made in people over 60 years of age and the complex health problems seen in the elderly can affect cancer treatment and make diagnostics more difficult. This leads to an increased need for focus on safety and good quality of health services for this age group. In 2010, Helsetilsynet reported that the risk level in the Norwegian cancer treatment is too high. Late diagnosis, lack of information flow, continuity of treatment and monitoring complication were identified as the most important risk factors. Purpose of the study: The purpose of the study is to identify which patient injuries seen in the elderly (≥65 years) in the Norwegian cancer care, what causes these patient injuries and what consequences this has had for the patients. This study has been carried out by mapping cases from elderly patients with cancer, who have been granted compensation from Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Furthermore there will be presented possible actions to strength patient safety and prevent patient injuries. Material and method: Information about 313 claims cases that were processed between 2011 and 2016 was obtained from NPE's statistics database. A descriptive analysis of the material was made and the frequencies and distribution of resolutions for cohabitation, patient injury, cause of failure and consequence were assessed. This was done for the diagnosis groups C18-C269 and C300-C37. Results: Cancer in the digestive system (28.43%) and respiratory cancer (16.93%) represented most of the cases. Most decisions were received for failure in diagnostics (69.72%, n = 99 of 142), compared with treatment failure (26.06%, n = 37 of 142). Diagnostic failure was the most frequent cause of both specialist health services (63.79%, 74 out of 116) and regular general practitioner services (100%, n = 22 out of 22). Of the 142 cases that had received diagnostic failures, 94 (94.05%) experienced delayed diagnostics. The shortest delay was in a few hours and the longest was 5 years, the average was 14.7 months. Delayed diagnosis was most commonly caused by failure to pursue symptoms or inadequate patient examination (40.42%), further tests or examinations were not requested (30.85%) and tests or clinical examinations were misinterpreted (12.77%). The most serious and most frequent consequences were deaths (30.85%), shortened life (27.66%) and spread (13.83%). In total, it was paid over NOK 20 million in compensation. Conclusion: Delayed diagnosis is a major risk factor in cancer care for the elderly and leads to serious consequences. Delayed diagnostics are in many cases caused by lack of patient examination and lack of pursuing findings in image diagnostic tests. In the future, measures should be taken to ensure that results from tests and examinations are pursued in a proper manner. Actions must be addressed to in the health care system and ICT solutions can be a useful tool to ensure a better conduct.