Community engagement in identifying potential unintended harms and mitigation strategies related to the implementation of the Biosand filter in the Ngorongoro Conservation Area, Tanzania

Abstract

Background: Providing access to safe drinking water is one of the most effective measures to promote health and reduce poverty in low and middle income counties (LMIC). There is a great need for public health interventions (PHIs) addressing the need for safe drinking water. In evidence-based PHIs the focus usually is centred around the positive outcome of an intervention. An intervention may be both well planned and initially have good intention, however the reality is that PHIs may lead to unintended harms (UHs). This has received limited or nearly no attention in evidence based public health. Rationale: Formative research conducted as part of Project SHINE (Sanitation and Hygiene INnovation in Education), a youth and community based intervention to develop sustainable water, sanitation and hygiene strategies among Maasai pastoralists in rural and remote Tanzania indicated that water scarcity and water quality were substantial public health concerns among community members. Therefore, a pilot study was conducted to assess the potential of the Biosand filter (BSF) as a low-cost, low-tech water treatment option. In order to avoid potential UHs as a result of the implementation of the BSF, meaningful dialogue with the Maasai community both to identify potential harms but also to simultaneously develop mitigation strategies to tackle potentially UHs was conducted. Objectives: This study seeks to develop an understanding of community perceptions related to water scarcity and water quality, and how this effects the Maasai pastoralists as a foundation for understanding the context in which the BSF study is being implemented in. In addition, the study aims to engage and identify community perspectives concerning potential UHs and mitigation strategies, related to the implementation of the BSF. An UH typology by Allen Scott et al. (2014) will be used as a guiding framework. Methods: A descriptive qualitative case study design was used in order to investigate the research questions posed by this thesis. Carefully selected interviews included the following: one in-depth/semi structured interviews, one group discussion and three think tanks. Content analysis was applied as a strategy to analyse the data. Results: Water scarcity is reported as a concern especially considering seasonal availability of water. Water quality is perceived as poor due to shared water sources with the livestock and wild animals. The results demonstrated that UHs associated with the BSF may occur in all five of Allen-Scott ́s et al. (2014) typology: physical, psychosocial, economic, cultural and environmental context. In addition, two external themes emerged; political harm and harm by omission. The potential harms were: inequality, poor leadership and education, poverty, lack of resources and the size of the BSF. Important mitigation strategies were: engaging with policy level, developing grassroot leadership within the Maasai community and adequate education regarding the BFS technology. Conclusion: The BSF filter may be a viable solution to improve the water quality within the NCA context, however the BSF filter will not address concerns related to water scarcity, for instance the heavy workload associated with collecting water, such as long distance walks and heavy lifting. The need for extensive education and training, respected and qualified leadership within the community and engagement with policy leaders is fundamental in order to avoid unintended harm identified with the BSF implementation.

Bakgrunn: Å fremskaffe rent drikkevann er et av de mest effektive virkemidler for å fremme helse og redusere fattigdom i lav- og middelsinntektsland. Det er et stort behov for at folkehelsetiltak fokuserer på behovet for rent drikkevann. I forskningsbasert folkehelse er fokuset normalt konsentrert om positivt resultat av intervensjoner. En intervensjon kan være både godt planlagt og ha hatt gode intensjoner. Likevel kan folkehelsetiltak føre til uønskede konsekvenser (UK). Dette har imidlertid fått svært lite til ingen oppmerksomhet i forskningsbasert folkehelse. Rasjonale: Tidligere forskning i forbindelse med Project SHINE (Sanitation and Hygiene INovation in Education), en ungdoms- og lokalsammfunnsbasert intervensjon for å utvikle bærekraftig vann-, sanitær- og hygienestrategier blant pastorale Maasaier i landlige og fjerntliggende strøk av Tanzania, indikerte at vannmangel og -kvalitet var vesentlige folkehelsebekymringer blant lokalbefolkningen. En pilotstudie ble derfor gjennomført for å vurdere potensialet for Biosandfilter (BSF) som lavkostnads og lavteknologisk vannrensning. For å unngå mulige UK som resultat av implementering av BSF ble det gjennomført målrettet dialog med Maasai-folket både for å identifisere mulig skadevirkning og også samtidig utvikle skadebegrensningsstrategier. Oppgavens formål: Denne studien søker å utvikle en forståelse av lokalsamfunnsperspektiv knyttet til vannmangel og -kvalitet, og hvordan dette virker inn på Maasai-folket som et grunnlag for forståelse av konteksten BSF-studien var satt i. I tillegg sikter studien mot å involvere og identifisere lokalsamfunnsperspektiv rundt potensielle UK og skadebegrensningsstrategier knyttet til implementering av BSF. En typologi utviklet av Allen- Scott et al (2014) vil bli brukt som et ledende rammeverk. Metoder: En case-basert deskriptiv kvalitativ studie ble brukt for å undersøke forskningsspørsmål fremmet i denne avhandlingen. Nøye utvalgte intervju inkluderte følgende: Et dybde-/semistrukturert intervju, en gruppediskusjon, og tre tenketanker. Innholdsanalyse ble brukt som verktøy for å analysere data. Resultater: Vannmangel er rapportert som en bekymring særlig i forhold til varierende tilgang gjennom årstidene. Vannkvalitet blir ansett som dårlig fordi vannressurser deles med kyr og ville dyr. Resultatene viser at UK knyttet til BSF kan forekomme i alle fem kategorier av Allen-Scotts et al. (2014) typologier: fysisk, psykososialt, økonomisk, kulturelt og miljømessig. I tillegg oppstod to utenforliggende tema: politisk skade og skade ved unnlatelse. De potensielle konsekvensene var: ulikhet, dårlig ledelse og utdanning, fattigdom, manglende ressurser og størrelsen av BSF. Viktige skadebegrensningsstrategier var: å involvere på et politisk nivå, utvikle fungerende lederstruktur innen Maasai-befolkningen og adekvat utdanning i forhold til BSF-teknologien. Konklusjon: BSF kan være en levedyktig løsning for å forbedre vannkvalitet innen NCA konteksten, imidlertid vil BSF ikke kunne adressere bekymringer relatert til vannmangel, som for eksempel arbeidsmengden forbundet med innhenting av vann, som lang gangavstand eller tunge løft. Behovet for omfattende undervisning og trening, respektert og kvalifisert lederskap i lokalsamfunnet, og involvering av politisk ledelse, er avgjørende for å unngå UK knyttet til implementeringen av BSF.