Jordvernsutfordringer ved jordleie som driftsform i landbruket : en studie av Ås kommune

Abstract

Dette studiet tar utgangspunkt i Ås kommune for å studere jordvernsutfordringer ved overgangen til hovedsakelig leiedrift i landbruket. Jordleie er i ferd med å bli den dominerende driftsformen i landbruket. Jeg vil undersøke om denne overgangen har medført nye utfordringer for jordvernet, og i hvilken grad jordleier er en aktør som kan medvirke og blir tatt hensyn til i arealforvaltningen. På bakgrunn av dette har jeg valgt Ås som case fordi kommunen har et stort utbyggingspress, samtidig som den har mye landbruksareal tett på sentrumsområdene.

For å studere dette har jeg brukt både kvalitativ og kvantitativ metode. Datagrunnlaget i oppgaven består av både dokumentstudie og dybdeintervjuer. Respondentene har blitt valgt ut gjennom en analyse av arealinnspill til siste kommuneplanrullering. Informantene består av grunneiere som leier ut landbruksareal, jordleiere og ansatte ved landbruks- og plankontoret i Ås kommune. Funnene fra dokumentstudien og intervjuene diskuteres i lys av teori om drivkrefter bak landskapsendringer, medvirkning, liberalt plansystem og strukturendring i landbruket. På denne måten belyser jeg temaet fra flere vinkler, og kan presentere reflekterte konklusjoner på de ulike problemstillingene.

Denne oppgaven er bygget opp med en vid hovedproblemstilling: Hvordan påvirker strukturendringene i norsk landbruk jordvernet i arealforvaltningen. Denne skal besvares gjennom fem underproblemstillinger som er knyttet til de ulike aktørgruppene grunneier, jordleier og kommunale planleggere.

Økt jordleie i landbruket medfører flere utfordringer for jordvernet. Hovedsakelig er det i form av at grunneiere som ikke driver landbruksarealene selv er mer tilbøyelig til å fremme omdisponeringsforslag på arealet enn aktive bønder. I siste kommuneplanrullering ble 7 av 10 arealinnspill på dyrket mark fremmet av grunneier. På samtlige av disse arealene var det snakk om leiedrift. Jordleierne på disse arealene har i praksis ingen mulighet til å medvirke og påvirke arealforvaltningen. Dette er grunnet lovstridig bruk av kontrakter som favoriserer utleier, samt en sterk avhengighet av et godt forhold til grunneier for egen driftssikkerhet. Dette gjør at jordleier vegrer seg for å gå imot grunneier, og aksepterer arealtapet tiltaket vil medføre. Dermed blir driftssituasjonen og jordleiere elementer som ikke tas med i kommunens vurdering ved behandling av arealinnspill. Derfor blir jordleier en aktør som blir overlatt til tilfeldighetene, og ettersom grunneiere som ikke driver arealet selv er mer tilbøyelig til å omdisponere arealet representerer dette en stor utfordring for jordvernet. Dersom vi skal nå nasjonale mål om begrenset omdisponering og økt matproduksjon er det viktig at jordleier blir tatt hensyn til i større grad i arealforvaltningen.

This thesis is based on the municipality of Ås to study agricultural land preservation challenges as a result of the transition to mainly rental farming. Rental farming is becoming the dominant operating form in Norwegian agriculture. I will investigate whether this transition represents new challenges to agricultural land conservation, and to what extent the land renter is an actor who can participate, and is taken into consideration in land management processes. Ås is chosen because the municipality is under heavy development pressure, while also having a lot of agricultural land close to the central areas.

The data in the thesis consists of both document studies and in-depth interviews. Respondents have been selected through an analysis of the area transformation proposals to the last municipal plan. The informants consist of landowners who lease out agricultural land, land tenants and employees at the agricultural and planning offices in Ås municipality. The findings from the document study and interviews are discussed in light of the theory of driving forces behind landscape change, public participation in planning, liberal planning, and structural change in agriculture. In this way, I highlight the subject from several angles, and present reflected conclusions on the various research questions. The thesis has been developed with a broad main research question: How does the structural change in Norwegian agriculture affect soil preservation in land management. This will be answered through five sub research questions that are linked to the landowners, land tenants and municipal planners.

Increased rental farming in agriculture presents multiple challenges to soil preservation. First of all, landowners who doesn’t operate agricultural areas themselves are more likely to suggest development proposals on the area than active farmers. In the last municipal plan, 7 out of 10 suggested developments on agricultural land was prompted by the land owner. On all of these areas there was rental farming. The land tenants on these areas have no real opportunity to participate and influence the land management. This is because of the illegal contract usage, which favours the land owner at the expense of the land tenant, and the land tenants’ dependency on a good relationship with the land owner for their own operational safety. Therefore, the land tenants are reluctant to go against the land owners wishes, and accept the loss of agricultural area in operation that the development proposal will lead to. Thus, the agricultural operating situation and land tenants are elements that are neglected in the municipalities assessment of the development proposals. As landowners who does not operate the agricultural land themselves are more inclined to want to develop the area, this represents a major concern for the agricultural land preservation. If we are to reach national goals of limited redistribution of agricultural land, as well as increased food production, it is important that land tenants are increasingly taken into account in land management.