Bruk av kunnskap og planrelaterte virkemidler for å ivareta marine naturtyper og fiskeområder : et casestudie av Øygarden kommunes rullering av kommuneplanens arealdel

Abstract

Kunnskapen om biologisk mangfold i sjø er fortsatt mangelfull, samtidig som presset på de marine områdene øker. Det er derfor behov for å rette fokuset mot hvilke virkemidler som tas i bruk i kommunal planlegging for å beskytte marin natur. Temaet for denne masteroppgaven er kommunal kystsoneplanlegging etter plan- og bygningsloven, med fokus på hvordan kunnskapsgrunnlaget og planrelaterte virkemidler brukes for å ivareta marine naturtyper og fiskeområder. Det er tatt utgangspunkt i Øygarden kommune som casestudie, hvor rulleringen av kommuneplanens arealdel (2014 - 2022) er undersøkt. Grunnlaget for å besvare problemstillingene er kvalitative intervjuer, og gjennomgang av kommunens plandokumenter.

Et av de viktigste funnene er at Øygarden kommune har skilt ut akvakultur fra flerbruksformålet «bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhøyrande strandsone». Mitt inntrykk fra intervjuet med Øygarden kommune er at kommunen fører en streng dispensasjonspolitikk, og er opptatt av å sikre fiskeriinteressene fremfor oppdrettsnæringen i flerbruksområdene i sjø. Det å kunne styre akvakultur-lokalitetene inn i egne områder vil medføre færre konflikter, og er et svært viktig tiltak for å redusere tap av marin natur.

Et interessant funn er at fiskernes medvirkning i planprosessen i hovedsak ble forsikret gjennom Fiskeridirektoratets innhenting av kystnære fiskeridata i intervjuene med de lokalkjente kystfiskerne i Øygarden. Fiskeridirektoratet er altså et viktig mellomledd for kommunens innhenting av lokalkunnskap fra fiskerne.

Øygarden kommune var en av pilotkommunene som ble kartlagt i det nasjonale programmet for kartlegging av marint biologisk mangfold som startet i 2007, ledet av Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet. Kommunen har utarbeidet et temakart for biologisk mangfold, hvor viktige naturtypeområder både på land og i sjø er registrert med utgangspunkt i Miljødirektoratets naturbase, og gitt verdi på grunnlag av verdiklassifiseringen i DN-håndbok 19. En svakhet med kommunens planlegging er at temakartet ikke er tilstrekkelig løftet inn i plankartet, og erfaringer fra intervjuet med kommunen tilsier at det er potensial for bedre formell beskyttelse av de marine naturtypene i Øygarden kommune, gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven.

Kommunens samlede bruk av ekspert- og erfaringsbasert kunnskap kommer til uttrykk i konsekvensutredningene til kommuneplanens arealdel, hvor kommunen har vurdert konsekvensene ved ny arealbruk for blant annet temaene biologisk mangfold, marine ressurser og akvakultur og flerbruk. Grunnlaget for disse vurderingene er kommunens opparbeidete lokalkunnskap, erfaringskunnskapen fra Fiskeridirektoratets kartlegging og den vitenskapelige kunnskapen som er fremkommet av den nasjonale kartleggingen av marint biologisk mangfold.

Mine anbefalinger til Øygarden kommune er kort oppsummert at spesielt ålegrasengene i Stølemyra og Parisvatnet bør gis formell beskyttelse gjennom arealformålet naturområde. Jeg vil også anbefale at kommunen vurderer behovet for hensynssoner for bevaring av naturmiljø på nytt ved neste planprosess.

Knowledge of marine biodiversity is still inadequate, while the spatial pressure on marine areas is increasing. It is therefore necessary to focus on the tools used in municipal planning in order to protect marine nature. The theme of this master’s thesis is municipal coastal zone planning under the Planning and Building Act, focusing on how knowledge and plan-related tools are used to protect marine habitats and fishing areas. Øygarden municipality is the case of study, where the revision of the land-use element of the municipal master plan (2014 - 2022) has been studied. The basis for answering the questions is qualitative interviews, and a review of the municipality’s planning documents. One of the most important findings is that Øygarden municipality has separated aquaculture from the multi-use marine areas. My impression, based on the interview with Øygarden municipality, is that the municipality pursues a strict dispensation policy, and is committed to secure fishing interests instead of aquaculture interests in the multi-use marine areas. Being able to control aquaculture sites into their own areas will lead to fewer conflicts and is a very important tool to prevent the loss of marine nature. An interesting finding is that the fishermen’s involvement in the planning process was largely ensured by the Directorate of Fisheries’ gathering of coastal fishing data in the interviews with the local fishermen in Øygarden. The Directorate of Fisheries is thus an important intermediary for the municipality’s gathering of local knowledge from the fishermen. Øygarden municipality was one of the pilot municipalities surveyed in the national mapping of marine biodiversity, launched in 2007, led by the Norwegian Environment Agency and the Directorate of Fisheries. The municipality has prepared a theme map for biodiversity, where important habitat types, both on land and in the sea, are registered based on the Norwegian Environment Agency’s database, and given value based on the value classification used in DN Handbook 19. A weakness of the municipality’s planning is that the theme map is not sufficiently included in the land-use element of the municipal master plan. Based on experience from the interview with the municipality, I would say that there is a potential for better formal protection of marine habitats in the Øygarden municipality, through planning under the Planning and Building Act. The municipality’s combined use of expert and experience-based knowledge is expressed in the impact assessments of the land-use element of the municipal master plan, where the municipality has assessed the impacts of new land use in regard to biodiversity, marine resources and aquaculture and marine multi-use areas. The basis for these assessments is the municipality’s accumulated local knowledge, the experience gained from the Directorate of Fisheries’ survey and the scientific knowledge derived from the national mapping of marine biodiversity. My recommendation to Øygarden municipality is that especially the eelgrass meadows in Stølemyra and Parisvatnet are given formal protection through area purposes specific to natural areas. I would also recommend that the municipality re-assess the need for consideration zones for the conservation of nature during the next planning process.