Offentlige byrom som fremmer sosial helse : en studie av utformingsprinsipper og muligheter for utforming av Otto Sverdrups plass

Abstract

Et hovedmål for byutvikling i dagens Norge er at den skal være plasseffektiv og redusere plass- og transportbehov. Som resultat av dette bor flere og flere tett i byer. Samtidig ser vi at flere oppgir at de har få fortrolige i livet, og at få bidrar til sosialt fellesskap på hjemstedet. Hvordan kan byrom utformes for å fremme vår sosiale helse, gjennom å bidra til å bygge opp en sterkere fellesskapstradisjon der hver enkelt person og samfunnet som helhet får økt tilgang på sosiale ressurser?

Gjennom studier av teori undersøker oppgaven hvordan vi fungerer sosialt og hvordan vi påvirkes av omgivelsene våre, for å finne ut mer om mulighetene for og i så fall hvordan offentlige byrom kan bidra til bedret sosial helse. Det konkluderes med at det vanskelig kan utformes direkte for å fremme sosial helse, men at det kan utformes for unngå å motvirke sosial kontakt og det kan utformes for å legge til rette for at aktiviteter som igjen kan fremme sosial helse kan gjennomføres.

Basert på denne kunnskapen, samt kunnskap om hvordan vi påvirkes av omgivelsene våre og hvordan sosiale relasjoner kan oppstå, presenteres 38 utformingsprinsipper. Utformingsprinsippene undersøkes deretter i forhold til tre referanser; referanseområder, reiseerfaringer og ekspertvurderinger, og revideres og rangeres slik at resultatet blir 20 prinsipper rangert i tre kategorier. Prinsippene brukes som grunnlag for mulighetsstudie for utforming av et prosjektområde. De viktigste prinsippene viser seg å være «Forlenge sesongen for offentlig byliv», «Sitteplasser og plassering av dem», «Tilknytning til funksjoner i nærheten», «Aktiviteter», «Samhandling mellom mennesker og omgivelser», «God belysning» og «Naturlige elementer». Utformingsforslaget innebærer ideer for utforming og muligheter for aktiviteter som kan bidra til sosial kontakt, og er basert på en struktur med fire rom, som varierer fra å være dynamiske til permanente og fra aktive til mindre aktive.

One of the main goals in developing cities in Norway today is that the development should be efficient when it comes to space and in that way reduce the need for space and transport. This results in more and more people living in dense cities. At the same time, we see that an increasing amount of people report missing close social relations in their lives, and that few people contribute to the social society where they live. How can urban space be designed to provide social heath, through building a stronger social community where each person and the society as a whole gets increased access to social resources?

Through studies of relevant literature, the project is investigating how we function socially and how we get affected by the environment that surround us, to find out more about the possibilities for and how public space can contribute to provide better social health. The conclusion is that it is challenging to design to directly improve social health, but that the design can affect social health through not working against social contact and through facilitating for activities that can promote social health can be conducted.

Based on this knowledge and knowledge about how the surrounding environment affects us and how social relations can occur, 38 design principles are presented. The design principles are investigated further in relation to three reference factors: urban space references, traveling experiences and expert evaluations, before they are revised and prioritized ending up in a set of 20 principles in three prioritized categories. The principles are used as a base for studying possibilities for design for a project area. The most important principles turns out to be “To extend the season for public life”, “Seating and the location of them”, “Relation to nearby functions”, “Activities”, “Interaction between people and the surrounding environment”, “Good lightning” and “Natural elements”. The design proposal includes design ideas and possibilities for activities that can contribute to social contact, and are based on a structure of four rooms that varies from dynamic to permanent and from active to less active.