Forsinket diagnostikk av hudkreft : årsaker, konsekvenser og forbedringspotensialer

Abstract

Hudkreft er blant de kreftformene man ser en stadig økning i forekomsten av i Norge. En forsinket diagnostikk av hudkreft kan få alvorlige følger for enkeltindividet og samfunnet. Tidligere har det i litteraturen vært stort fokus på pasientens rolle i forsinket diagnostikk av hudkreft og helsetjenestens rolle i forsinket diagnostikk er mindre forsket på. Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) er et uavhengig norsk forvaltningsorgan som behandler erstatningskrav der pasienten mener de har fått en skade som følge av behandlingssvikt i helsetjenesten. Formålet med denne studien har vært å beskrive frekvensen av og kjennetegn ved erstatningssaker hos NPE som omhandler forsinkede diagnoser av hudkreft. Det har vært et mål å vurdere mulige årsaker og konsekvenser dette har hatt, samt hvor store erstatningsutbetalingene var tilknyttet de forsinkede diagnosene. Denne studien er en tverrsnittstudie med kvantitativ datainnsamling. Datamaterialet er et utdrag av saker fra NPE sin statistikkdatabase. Utvalget omfattet alle innsendte erstatningssaker på forsinket diagnostikk hvor det er vedtatt medhold på saker som omhandlet hudkreft i perioden 2006-2016. Saksresymeer og sakkyndige uttalelser er innhentet og gjennomlest for å avdekkede mulige årsaker og konsekvenser tilknyttet de forsinkede diagnosene. Resultatene viser at det i perioden 2006-2016 er gitt medhold i 69 erstatningssaker tilknyttet forsinket diagnostikk av hudkreft hos NPE. Det var flest menn (61%) som hadde en forsinkelse i diagnostikken. Gjennomsnittlig alder i utvalget var 51 år. Gjennomsnittlig forsinkelse var 33 måneder (median 24). Den vanligste årsaken til forsinket diagnostikk var feiltolkning av vevsprøver. De hyppigste konsekvensene for pasientene var prognosetap og spredning. Totalt kostet de forsinkede diagnosene som er innklaget til NPE i den gitte tidsperioden 41.765.670 NOK. Gjennomsnittlig var utbetalinger fra NPE 605.299 kroner per erstatningssak.

There has been a steady increase in incidence of skin cancer in Norway. A delay in diagnosis of skin cancer can have serious consequences for the individual and the society. In past literature, there has been a focus on the patients role in delay of skin cancer diagnosis and less is known about the responsibility of the healthcare services in the delay of diagnosis. Norwegian System of Patient Injury Compensation (NPE) is a government agency who processes claims for compensation where the patient believes they have been injured as a result of treatment failure in the healthcare. The purpose of this study has been to describe the frequency and characteristics of delayed diagnosis of skin cancer in compensation claims registered at NPE. It has been a goal to assess the possible causes and consequences of the delay in diagnosis, as well as the extent of the compensation payments that were given in the delayed diagnoses. The study is a cross-section design with quantitative data collection. The data is an extraction from NPE’s statistics database. The extraction included all submitted compensation cases regarding delayed diagnosis of skin cancer that had qualified for compensation during the period 2006-2016. Case summaries and expert statements have been obtained and reviewed to reveal possible causes and consequences associated with the delayed diagnoses. Our results show that in the period 2006-2016 there was 69 compensation cases of delayed diagnosis of skin cancer at NPE. Out of these cases most were men (61%). The average age in the sample was 51 years. The mean delay was 33 months (median 24 months). The most common cause of delayed diagnosis was misinterpretation of tissue samples. The most common consequences were worsened prognosis for the patients and metastasis. In total, the payments given in the compensation cases of delayed diagnoses cost 41.765.670 NOK. Average payments from NPE was 605.299 NOK per compensation case.