Aktivitetsvenn : en kvalitativ undersøkelse av de frivilliges erfaringer og opplevelser med det å være aktivitetsvenn for en person med demens

Abstract

Frivillig arbeid er utbredt i Norge, men kun 10 % av frivilligheten foregår i omsorgssektoren. Frivillige organisasjoner er viktige aktører i folkehelsearbeidet, og deltakelse i frivillige aktiviteter kan også virke helsefremmende for de som deltar. Gjennom prosjektet Aktivitetsvenn ønsker Nasjonalforeningen for folkehelsen at personer med demens skal oppleve å få gode opplevelser i hverdagen og være med på aktiviteter de har pleid å gjøre. En aktivitetsvenn er en frivillig som gjør en aktivitet sammen med en person med demens. Målet med denne oppgaven er å utforske hvordan de frivillige erfarer og opplever det å være aktivitetsvenn for en person med demens og hva det er med å være en aktivitetsvenn som har betydning for dem. Temaet er sett i lys av engaging occupation og virksomhetsteori. Denne informasjonen kan Nasjonalforeningen for folkehelsen bruke når de ønsker å utvikle og tilpasse tilbudet, samt rekruttere flere frivillige til prosjektet. Problemstillingen er: Hvordan erfarer og opplever de frivillige det å være aktivitetsvenn for personer med demens og hva er det ved det å være aktivitetsvenn som skaper mening for dem?

Studien har et kvalitativ deskriptivt design. Det har blitt gjennomført semistrukturerte intervjuer av seks aktivitetsvenner. Av disse var det fire kvinner og to menn. En kvinne og en mann var i slutten av 20 årene, de andre informantene var mellom 65 og 75 år.

Informantene uttrykker flere erfaringer og opplevelser med det å være aktivitetsvenn. Dette tolkes som at de har ulike motiv for hvorfor de er aktivitetsvenn for en person med demens. Motivene ble delt inn i kategoriene, å være virksom, å få bruke egen erfaring og kompetanse, å være til nytte, å glede andre, å oppleve vennskap og å lære noe. Det er gjennom disse motivene at det å være aktivitetsvenn oppleves som meningsfullt for informantene i denne studien.

Volunteering is widespread in Norway, but only 10% of volunteering takes place in the care sector. NGOs are important actors in public health, and participation in voluntary activities may also promote health promotion for those involved. Through the Aktivitetsvenn project, Nasjonalforeningen for folkehelsen wants people with dementia to experience good day-today experiences and participate in activities they have used to do. An aktivitetsvenn is a volunteer who does an activity together with a person with dementia. The aim of this assignment is to explore how volunteers experience being an aktivitetsvenn and what it is with being a aktivitetsvenn that matters to them. This theme is seen in the light of engaging occupation and theory. The information can be used by Nasjonalforeningen for folkehelsen when they wish to develop and adapt the offer, as well as recruit more volunteers for the project. The study question is: How do the volunteers experience being a aktivitetsvenn for people with dementia, and what is it with being a aktivitetsvenn that make sense for them? The study has a qualitative descriptive design. Semi-structured interviews of six aktivitetsvenner. Of these there were four women and two men. One woman and one man were in the late 20s, the other informants were between 65 and 75 years old. The informants have many experiences with being an aktivitetsvenn. This is interpreted as having more motives for why they are aktivitetsvenn for a person with Dementia. The motivations were divided into the categories: being effective, to use their own experience and expertise, to benefit, to enjoy others, to experience friendship and to learn something. It is through these motives that being an aktivitetsvenn is perceived as meaningful to the informants in this study.