Fordeling av planskapte verdier : med fokus på virkemidler

Abstract

Denne masteroppgaven omhandler fordeling av planskapte verdier. Oppgaven tar for seg de ulike virkemidlene i jordskifteloven §§ 3-30 til 3-32, parkprinsippet i ekspropriasjonsretten og bestemmelsen i plan- og bygningsloven § 15-3 femte ledd. Alle disse virkemidlene har den funksjonen at de fordeler planskapte verdier mellom grunneiere innenfor et reguleringsplanområde.

Hensikten med oppgaven er å redegjøre for hvordan de ulike virkemidlene fungerer. Av dette fremkommer det ulikheter mellom virkemidlene. Disse behandles videre ved å fokusere på hva som skiller de tre virkemidlene fra hverandre. I behandlingen fremkommer det at virkemidlene har sammenfallende overordnet formål ved at de skal fordele planskapte verdier. Samtidig skiller de seg fra hverandre ved at de gjør dette på ulikt grunnlag. Plan- og bygningsloven § 15-3 femte ledd har kun en erstatningsfunksjon ved gjennomføring av reguleringsplaner, mens jordskiftevirkemiddelet og parkprinsippet også har den funksjonen at de bidrar til å lette gjennomføring av planer. Det er ulikheter ved erstatningsformen ved de tre virkemidlene, og jordskiftevirkemiddelet skiller seg fra de to andre ved at det her betales erstatning i form av naturalutlegg i motsetning til pengeerstatning. Grunnlaget for erstatningsutmålingene ved de ulike virkemidlene er forskjellig. En tydelig forskjell mellom de tre virkemidlene er omfanget av rettspraksis, som varierer fra omfattende til ikke eksisterende.

Videre fokuserer oppgaven på utfordringene ved at det opereres med tre virkemidler innenfor det samme virkeområdet. Ved behandling av de ulike virkemidlene skal det gjøres lignende vurderinger, dette skaper utfordringer. Her vises det til vurderingen av arealenes egnethet for utbygging, som fremstår som sammenfallende ved anvendelse av alle de tre virkemidlene. Da det er jordskifteretten som behandler jordskiftevirkemiddelet og tingretten som behandler de to andre virkemidlene, kan slike lignende vurderinger bli gjort på ulike måter. I denne forbindelse belyser oppgaven at det har fremkommet forslag fra flere hold om å flytte behandlingen av et av virkemiddelene fra tingretten til jordskifteretten. Det at de tre virkemidlene tar for seg mye av det samme kan i ytterste konsekvens ende med at flere av virkemidlene kommer til anvendelse innenfor det samme planområdet. Det er viktig å klargjøre at planmyndighetene har en sentral rolle rundt fordelingen av planskapte verdier, ved at reguleringsplaner og planbestemmelser har en sentral rolle i vurderingene rundt anvendelsen av de tre virkemidlene.

The thesis concerns the distribution of values following zoning plans. The thesis treats the different instruments of handling these values in the Land Consolidation Law §§ 3-30 to 3-32, the Norwegian principle of expropriation compensation called «parkprinsippet», and the Planning and Building Law § 15-3 fifth paragraph. Said instruments all serve the function of distributing zoning values amongst landowners within a regulated area.

The principal aim of the thesis is to examine and clarify the application of the three instruments. In this work, we have seen that there are differences between these instruments as well. Furthermore, the paper address the obstacles of operating with three different instruments within the same field of work. In applying of the various tools, similar assessments will be made, which creates challenges. It appears that the instruments serve a similar overall purpose of distributing planetary values. On the other hand, they do so in different ways.

The planning authorities have a central influence on the use of the different instruments that distributes zoning values. This is because zoning plans with provisions for the use is important to determine what instrument is fit to be applied.