Løsningsretters erstatningsvern ved ekspropriasjon

Abstract

Det overordnede målet med denne masteroppgaven har vært å undersøke løsningsrettenes erstatningsvern ved ekspropriasjon. Jeg har forhørt meg med etater som arbeider med å ekspropriere og deres erfaringer med løsningsretter. Etatene forventet en økning i antall tilfeller, der ekspropriasjon av løsningsretter blir nødvendig. En rekke politikere og fagpersoner har beskrevet opsjonsavtaler på kjøp av dyrket mark som et stort problem for jordvernet. Derfor har jeg undersøkt vernet disse rettene har. Forskningen bygger på en drøfting om hva lover, forskrifter, juridisk litteratur og rettspraksis sier om temaet. Ved å definere hva en løsningsrett er og kategorisere typene utfra lover og juridisk litteratur, har jeg funnet forskjeller i styrkeforholdet mellom de ulike løsningsrettene. I analysen av rettspraksis fant jeg tre vilkår som går igjen i mange dommer. Løsningsretten må i de fleste tilfeller være aktuell, sikker og påregnelig for at den skal få tilkjent vern. Sondringen mellom tinglige og obligatoriske rettigheter ble forlatt på 1950 – tallet. Fram til da ble det ikke gitt erstatning for obligatoriske rettigheter. Rettspraksis ble endret slik at man ikke kan kalle en rett for tinglig eller obligatorisk og utlede rettsfølger av dette. Juridisk litteratur, lovgivning og rettspraksis skrevet etter skillet er med på å bekrefte dette. Utviklingen i rettspraksis har imidlertid vist at rettenes vern fortsatt er relativt svakt i forhold til de tinglige rettighetene. Vanskelighetene som oppstår ved vernet av løsningsrettene er den usikkerhet som følger av at disse avtalene baserer seg på ønsket om fremtidig eierskap og utnyttelse av en eiendom. Oppgaven tar for seg hvordan løsningsretter verdsettes ved ekspropriasjon. Løsningsretter kan i enkelte tilfeller dreie seg om betydelige verdier, samtidig som de i andre sammenhenger kan være verdiløse. Det kan være vanskelig for domstolen og forvaltningen å forholde seg til vern og verdsetting av noe som kan skje i framtiden. Avisoppslag i senere tid viser at løsningsrettene har skapt debatt og stor uenighet om bruk av opsjonsavtaler på dyrka mark. Befolkningen øker og flere ønsker å bo i by eller sentrale strøk. Opsjonsavtaler er nødvendige for utbyggere for å kunne utvikle nye boområder uten å ta for stor risiko. Samtidig er det viktig å ta vare på dyrka marka, som er grunnlaget for matproduksjon. Det vil derfor være et behov for å undersøke om det kan gjøres en endring i lovgivningen for løsningsretter.

The superior goal of this thesis has been to investigate if «Løsningsretter» in Norwegian law has protection from expropriation. I have inquired the governmental agency’s working with expropriation. They expected an increased amount of cases were «løsningsretter» would be expropriated. Many politicans and different experts on agriculture and law, have stated that options on farmland have become a problem for soil conservation. The reasearch builds upon a summary and discussion of what is written in laws, regulations, legal literature and jurisprudence. By defining what a «løsningsrett» is and categorize the different types of «løsningsretter» by using laws and legal literature, have I found that the legal protection of the various «løsningsretter» are weigthed differently. In the analysis of jurisprudence I found three terms for protection that were mentioned in different verdicts. «Løsningsretten» have to be applicable, certain and foreseeable in most cases to achieve protection. The distincion between property rights and compulsory rights were abandoned in the 1950`s. Until then compulsory rights were not protected. Jurisprudence changed so that you no longer can distinguish between property rights and compulsory rights and pursue to legal actions based on the distinction. Legal literature, laws and jurisprudence after the abandonement confirms this. The development in jurisprudence has shown that «løsningsretters» protection still are weak in comparion to property rights. The difficulties that arise with the «løsningsretter» is the amount of uncertainty that follows these deals that are based on future ownership or development of a property. The thesis explains how «løsningsretter» are valued when they are expropriated. Løsningsretter» can in certain cases contain substantial values, and in other cases they could be worthless. It can be difficult for the courts to deal with protection of something that might happen in the future and even more difficult to interpret its value. Newspaper articles have shown that «løsningsretten» have been a subject of dispute amongst farmers, developers and the government. The population increase in central areas and city`s, has increased the demand for realstateplots. Options are necessary for developers because of the risks involved with developement. At the same time the preservation of cultivated land is important for our food production. Because of this debate there will probably be a need for more reaserch in a change in the law for «løsningsretter».