Ungdom med stor grad av depressive symptomer og bruk av helsetjenester i Norge : en nasjonal tverrsnittstudie

Abstract

Aim: The aim of this study was to explore the extent of health care utilization for adolescents with high levels of depressive symptoms, and examine individual- and municipal-level indicators to the utilization of health care services among adolescents in Norway. Methods: Participants from the national, cross-sectional Ungdata study from 2014 to 2016, with high levels of depressive symptoms (n=21,190) were selected to examine health care utilization. Included health care professions were public health nurse (PHN), general practitioner (GP) and psychologist. Results: It was most common for adolescents with depressive symptoms to visit GPs (71%). Higher school grade was associated with more use of GPs, and participants with lowest SES were associated with less visits. Utilization of psychologists were performed by 28% of the sample, whereas 1st and 2nd year students in high school were associated with more use, and adolescents in the highest SES-category were associated with less visits. About 48% had visited a PHN, and those in lower SES-groups used PHNs more often than those with higher SES. Girls were associated with more use of all three health care services, and the association was strongest for PHN-utilization. Living in quite central municipalities was associated with less use of PHNs, and high figures of full-time equivalents for PHNs were associated with more utilization of PHN. Conclusion: GPs use is the most common for adolescents with high levels of depressive symptoms. The reason why psychologists account for the smallest percentage of visits is probably due to mainly belonging to the specialized health services. When there is a need of referral from the primary health care, there will be a filtering. Both in relation to if GPs and PHNs recognize depressive symptoms, and in relation to whether they consider the need for a psychologist to be present. More psychologists in the primary health care, who are also available for adolescents in terms of resources and placement, can ensure early adequate treatment, and not least contribute with valuable competence on mental health promotion and prevention in adolescence.

Hensikt: Hensikten med denne studien var å utforske i hvilken grad ungdom med stor grad av depressive symptomer bruker helsetjenester, samt undersøke assosiasjoner mellom individuelle- og kommunale indikatorer og bruk av helsetjenester. Metode: Utvalget besto av ungdom fra ungdomsskoler og videregående skoler som deltok i den nasjonale, tverrsnittstudien Ungdata i tidsrommet 2014 til 2016, og som hadde stor grad av depressive symptomer (n=21190). Inkluderte helsetjenester var helsesøster, fastlege og psykolog, og det ble studert hvorvidt disse tjenester var blitt brukt en eller flere ganger i løpet av de siste tolv måneder. Deskriptiv statistikk og logistisk regresjon ble benyttet for å utforske forekomst og sammenhenger tilknyttet bruk av helsetjenester. Resultat: Det var mest vanlig for ungdom med depressive symptomer i alle regioner i Norge å ha vært hos fastlege (71%). Vi fant en gradient der høyere skoleklasse var assosiert med mer bruk av lege, og ungdom fra familier med laveste sosioøkonomisk status (SØS) var assosiert med mindre bruk. Av utvalget var det 28% som hadde vært hos psykolog, derav var det første- og andre års studenter i videregående skoler som var assosiert med mest bruk. Ungdom fra familier med høyest SØS var assosiert med mindre bruk av psykolog. Rundt 48% hadde vært hos helsesøster, og ungdom fra familier med lavere SØS var assosiert med mer bruk av helsesøster, enn ungdom fra de to høyeste SØS-kategoriene. Jenter var assosiert med mer bruk av alle tre helsetjenester, og assosiasjonen var sterkest for bruk av helsesøster. For indikatorene på kommunenivå fant vi at å bo i relativt sentrale kommuner var assosiert med mindre bruk av helsesøster, og at økning i helsesøsterårsverk var assosiert med mer bruk av tjenesten. Konklusjon: Fastleger møter omtrent 7/10 av ungdom med stor grad av depressive plager, selv om det ikke er gitt at det er i den forbindelse ungdommene oppsøker legen. Helsesøstre møter rundt halvparten av disse ungdommene, og psykologer 28%. Årsaken til at psykologer som er spesialistene i å møte disse problemene står for den minste andelen besøk, har sannsynlig sin årsak i at de i hovedsak tilhører andrelinje tjenesten. Det er da behov for henvising fra førstelinjetjenesten, og det vil i den forbindelse skje en filtrering. Både i forhold til om fastleger og helsesøstre gjenkjenner depressive symptomer, og i forhold til om de anser at behov for psykolog er tilstede. Flere psykologer i førstelinjetjenesten, og som også er tilgjengelige for ungdom i form av ressurser og plassering kan sikre tidlig adekvat behandling, og ikke minst bidra med verdifull forebygging rettet mot psykiske helseplager hos ungdom.