dc.description.abstract | I diskusjoner om fremtidens transportsystem står sykkelen helt sentralt, og i nullvekstmålet heter det at veksten i persontransport i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. I virkeligheten opplever syklistene en nedprioritering, og på landsbasis har sykkelandelen vært preget av nedgang siden 1992.
Selv om det har vært en liten økning i sykkelbruk de siste årene, er statistikken nådeløs i sin fremstilling av sykkelandelen om vinteren. Dersom sykkelandelen på landsbasis skal øke, er det viktig at flere velger sykkel fremfor bil i vinterhalvåret. Forskning viser at sykkel er god samfunnsøkonomi, det er inkluderende og miljøvennlig, bra for helsa og humøret – hele året.
Gjennom litteraturstudie, fysisk stedsanalyse og kvantitativ spørreundersøkelse forsøker oppgaven å finne ut hvordan samfunnet kan planlegge og tilrettelegge for at flere skal velge sykkel som transportmiddel om vinteren. Alta, en typisk norsk småby med stabilt og tørt vinterklima brukes som eksempel.
Resultatene fra litteraturstudien og spørreundersøkelsen viser at klima som overordnet begrep har lite å si for sykkelandelen, men at nedbør i form av regn eller snø har stor betydning. Dette påvirker føreforholdene som er viktig for syklistenes fremkommelighet.
Drift, tilgjengelighet og parkering er de mest fremtredende forholdene som påvir- ker vintersykling, og som krever bedre planlegging og tilrettelegging. Manglende helhetstenkning ved utforming av sykkelanlegg er ofte roten til problemet. Like viktig for økt sykkelandel er at sykkel prioriteres i transportplanleggingen, og at løsninger for sykkel går på bekostning av løsninger for bil.
På bakgrunn av funnene og vurderingene underveis foreslås strategier og tiltak som vil kunne øke andelen vintersyklister. Mens enkelte tiltak er anvendbare i store deler av landet, er andre særegne for eksempelområdet Alta. | nb_NO |