Forvaltning og administrering av jaktrettigheter i statsallmenninger etter fjelloven kapittel XI

Abstract

Tema og tittel for denne oppgaven er ”forvaltning og administrering av jaktrettigheter i statsallmenninger etter fjelloven kapittel XI”. Oppgaven tar for seg fjellstyrenes virksomhet og forvaltning av jaktrettigheter i statsallmenninger. Jeg undersøker jeg hvordan fjellstyrene velger å administrere og forvalte jaktrettigheter til villrein og småvilt. I sammenheng med dette undersøker jeg hvordan fjellstyrene balanserer innenbygdsboendes rettigheter etter fjelloven og allmennhetens adgang til jakt i statsallmenningene. Jeg gjør også en vurdering av hvordan lovverket fungerer i forhold til fjellstyrenes anvendelse og forståelse.

Oppgaven har innledningsvis en teoridel som gjør rede for statsallmenningenes og lovverkets historiske utvikling, samt en redegjørelse av dagens regler for administrering og forvaltning av jaktrettigheter i statsallmenningene. Da allmenningsretten er sterkt påvirket av sedvane og basert på historiske forhold var det vesentlig for forståelsen av dagens regler å undersøke den historiske utviklingen. Videre har oppgaven en empiridel hvor jeg har gjennomført dybdeintervjuer med informanter fra fem ulike fjellstyrer rundt i landet. Informasjonen fra intervjuene skaper grunnlaget for drøftelse og konklusjonsdelen hvor funnene fra intervjuene drøftes i lys av teorien.

Gjennom arbeidet med denne oppgaven kommer det frem at forvaltning av bruksretter i statsallmenninger er svært komplekst. De ulike statsallmenningene gir ulike forutsetninger for forvaltning gjennom ulike geografiske og naturbaserte forskjeller. Det viser seg at disse ulike forutsetningene også har stor betydning for hvordan forvaltningen av jaktrettigheter foregår. Fra oppgaven kommer det også frem at faktorer som vern, antall innenbygdsboende, økonomi og lokale tradisjoner har stor innvirkning på hvordan forvaltningen og tildeling av jaktrettigheter blir tilrettelagt. Videre kommer det frem i oppgaven at den naturbaserte inntektsoppbygningen gjør at fjellstyrene er sårbare, spesielt fjellstyrene som opererer i områder med områdevern. Dette på bakgrunn av at et områdevern legger sterke restriksjoner for utnyttelsen av statsallmenningens ressurser. Det kommer også frem et tydelig skille i ansvarsområde for henholdsvis forvaltning av villrein og småviltjakt. Et annet funn i oppgaven er at det viser seg å være en feilpraktisering av lovverket for jakt på småvilt uten hund.

The theme and title for this master thesis is ”administration and management of hunting rights on state property”. This thesis mainly discusses how the board of mountain authorities elected by the municipal council manages these hunting rights on state property within the framework of the law.

The thesis is divided into three main parts. Initially there is a theoretical part of which I explore the historical development of the legislation. The second part contains interviews with informants from the local boards of mountain authorities. The information from these interviews will provide the basis for the discussion in the last part of the thesis where I compare the findings from the interview with theory to arrive at a conclusion.

This thesis has shown that legislation for this topic is very complex. Management of hunting rights must consider a broad range of variables that is unique from one area to the next. Availability, tradition, economy, local population, and the areas legal state is some of the variables that plays a part in how the hunting rights is managed.

It has also shown that management of hunting rights for reindeer and small game has its differences. Hunting rights for reindeer is of a more regulated and formal management. Hunting rights for small game is more individually managed. The study also shows a misunderstanding of the legal basis for small game hunting.