Minnelig avtale ved grunnerverv

Abstract

Temaet for denne masteroppgaven er minnelige avtaler ved grunnerverv gjennomført av Statens vegvesen region øst. Statens vegvesen region øst omfatter fylkene Akershus, Hedmark, Oppland, Oslo og Østfold. Oppgaven bygger videre på en bacheloroppgave gjennomført ved Høgskolen i Bergen av Leinebø, Strømdal og Torsnes (2015) som avgrenset oppgaven til fylkene Hordaland og Sogn og Fjordane.

Denne masteroppgaven tar sikte på å se nærmere på hvorfor grunneiere inngår minnelig avtale ved grunnerverv og ser også etter mulige regionale forskjeller mellom de to ovennevnte regionene. Problemstillingen for oppgaven er hvorfor inngår grunneiere minnelig avtale ved grunnerverv?

I denne oppgaven er det benyttet kvantitativ metode med en spørreundersøkelse bestående av 48 spørsmål. Spørreundersøkelsen fikk en svarprosent på 43,6 % av et bruttoutvalg på 365 personer. Utvalget bestod av grunneiere som hadde inngått minnelig avtale med Statens vegvesen. Resultatene fra spørreundersøkelsen ble brukt til ulike typer analyser for å danne et grunnlag for å kunne drøfte problemstillingen.

Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at det var ulike årsaker til at grunneierne valgte å inngå minnelig avtale med Statens vegvesen. Hvilke av faktorene som i størst grad var utslagsgivende for den minnelige avtalen varierte avhengig av egenskaper ved respondenten og hvilken type eiendom de hadde. Vegprosjektets betydning for lokalsamfunnet fikk høyest gjennomsnitt av faktorene som var utslagsgivende for den minnelige avtalen.

En annen faktor av betydning for inngåelse av den minnelige avtalen var erstatningen. Denne faktoren var i større grad utslagsgivende for respondentene som avsto hele eller en stor del av eiendommen. Videre viser resultatene antydninger til at tiltak som en del av erstatningen, har en positiv effekt for om det ble inngått avtale, dersom grunneier hadde et behov for et tiltak. I hvilken grad informasjon var utslagsgivende for den minnelige avtalen var blant annet avhengig av om det var gjennomført befaring. Våre analyser viser at de som hadde hatt befaring i større grad syns informasjon var utslagsgivende for den minnelige avtalen. Videre tyder resultatene på at grunneierne som fikk god informasjon om grunnervervet, i større grad var fornøyd med både erstatningen og forhandlingene i etterkant.

Grunnerverv er en spesiell forhandlingssituasjon, ettersom Statens vegvesen har et tvangsmiddel i bakgrunn dersom forhandlingene ikke fører frem. Spesielt for grunneierne som var misfornøyd med erstatningen var faktorene trussel om ekspropriasjon og det hadde ingen hensikt å protestere, utslagsgivende for at den minnelige avtalen ble inngått.

The topic for this master thesis is amicable agreements during land acquisition done by the Norwegian Public Roads Administration (NPRA) region east. This region consists of the counties Akershus, Hedmark, Oppland, Oslo and Østfold. The thesis is inspired by a bachelor thesis from Bergen University College written by Leinebø, Strømdal and Torsnes (2015). Theirs thesis was demarcated to the counties Hordaland and Sogn og Fjordane in Western Norway. The thesis research question is why do the landowners enter an amicable agreement during land acquisition? This master thesis is a quantitative research. The data we use to answer the research question is collected with a survey which consist of 48 questions. The survey got a response rate of 43,6 %, of a sample size of 365 landowners. All the landowners in the survey sample size had entered into an amicable agreement with the NPRA. The results from the survey indicates that there were different reasons as to why landowners chose to enter into an amicable agreement. The different reasons varied depending on the survey participant’s attributes. The most decisive factor was in average the road project importance for the local community. Another factor of importance was the compensation size. This factor was especially decisive for those who relinquished large parts of the property. Some of the landowners in the survey got noise barriers, new driveway and/or other measures as a part of the compensation. The results indicate that these measures had a positive effect on the agreement process. Through the analysis in this thesis we have found a correlation between information about the land acquisition and satisfied landowners. The landowners who got better information about the land acquisition were more satisfied with both the compensation and the negotiation process. If the NPRA and landowners don’t enter an agreement regarding the land acquisition, the NPRA have the authority to expropriate the land. In the survey, we had a question about how decisive the threat of expropriation was and it had no purpose to object. These factors were especially decisive for the landowners who were displeased with the compensation.