Kan GIS brukes for å finne eiendommer med utviklings- potensial, og hvordan kan dataene brukes : en metode utviklet basert på Tromsø

Abstract

Tromsø by har en svært spesiell topografi, i hovedsak fordi store deler av byen er plassert på en øy. Dette fører til at man teoretisk sett har et begrenset område å bygge på. I tillegg er det store deler av øya som er avsatt til «grønne formål». Sett fra et eiendomsutviklingsperspektiv gir dette noe ekstra utfordringer, men også muligheter. «Eplehageutbygging» eller lignende små utviklingsprosjekter kan, og burde kanskje, være med på å fylle et økende behov for boliger. Likevel er kartleggingen av eiendommer med slikt potensial vanskelig og uorganisert.

Med dette som bakgrunn, søker denne oppgaven å undersøke om geografiske informasjonssystemer (GIS) kan brukes for å kartlegge tomter og eiendommer med utviklingspotensial i Tromsø. Dette er kanskje en fullstendig ny metode for å søke etter nye utviklingsprosjekter, sett fra et utviklerperspektiv. Formålet er å legge et grunnlag for en videreutvikling av denne metoden, og ikke utvikle metoden fullstendig. Selv om Tromsø by brukes som utgangspunkt, burde metoden i prinsippet har overførende verdi til andre byer. Oppgaven evaluerer først noen forutsetninger som er nødvendig for å definere hva som gir en tomt et utviklingspotensial, for så å koble disse sammen med kartdata i GIS. Videre evalueres resultatene, og det beregnes og estimeres hvor stor treffsikkerhet og feilmargin metoden hadde.

Oppsummert finner oppgaven at metoden er mulig å bruke for å søke etter og kartlegge tomter og eiendommer med utviklingspotensial. Likevel har metoden er betydelig feilmargin, og oppgaven avsluttes med flere forslag til forbedringer i metoden.

The city of Tromsø has a very particular topography, primarily because large parts of the city in placed on an island. This leads to a theoretical limitation in areas where one is able to build. In addition, large parts of the island is restricted to “green purposes”. Seen from the perspective of a real estate developer, this has a few challenges, but also opportunities. “Apple garden development” or similar small development projects could, and maybe should, be a part of filling the increasing demand for houses. However, the mapping of plots and properties with such potential is both difficult and unorganized.

With this as background, this paper seeks to investigate if geographical information systems (GIS) can be used to find and map plots and properties with “development potential” in Tromsø. This might be a completely new method for finding new development projects, seen from the perspective of a real estate developer. The purpose is not to develop a fully perfected method, but rather to lay the basis for future improvements. Even though Tromsø city is used as a basis for this investigation, the method should have similar applications in other cities.

This paper first evaluates some conditions that are necessary for a plot or property to assigned “development potential”. These conditions are then connected with map data in GIS. Based on the data generated, the paper evaluates the results, and finds and estimates the accuracy and margin of error of the method.

Summarized, the paper finds that the method is applicable in searching after and mapping plots and properties with development potential. However, the method has considerable margins of error, and the paper is concluded with some suggestions as to how to improve the method.