Analyse av klimatilpasningstiltak - En casestudie av overvannsnettet på Landås og Burumskogen i Ås kommune.

Abstract

Som følge av klimaendringene blir jorda utsatt for mer intense nedbørs- og flomhendelser. Dette øker utfordringer knyttet til håndtering av overvann, som kan skape fare for skader på bygninger, infrastruktur og anlegg. I tillegg fører urbanisering til at andel tette flater øker, dermed minker infiltrasjonsflatene som igjen fører til økt avrenning på overflaten. All avrenning vil da renne til rørsystemene, som kommer til å trenge mye kapasitet. Ledningsnettet kan bli overbelastet og oversvømmelser kan lett oppstå. Mange norske overvannssystemer er ikke dimensjonert etter dagens norske standard. De er heller ikke dimensjonert med tanke på fremtidens klimaendringer. Faren for oversvømmelser og skade på omgivelsen kan reduseres ved hjelp av lokal overvannsdisponering (LOD). Slik reduseres avrenningen og belastningen på ledningsnettet. LOD handler om å håndtere overvannet gjennom infiltrering og/eller fordrøyning før det eventuelt blir ledet videre til ledningsnettet. Der det er fellessystemer, kan LOD- tiltak bidra til å redusere faren for forurensning av resipienter da sjansen for at avløpet går i overløp blir mindre.

I denne oppgaven er det laget en overvannsmodell i modelleringsprogrammet SWMM over Landås og Burumskogen. Områdene ligger et stykke utenfor Ås sentrum. Modellen ble i første omgang kalibrert, som vil si å sammenligne en målt- og en simulert avrenning for å få en mest mulig virkelighetsnær modell. For å kalibrere modellen ble det benyttet avrenning målt i en kum på Landås, og nedbørsdata fra Hydra II, som er NVE sin database. For verifisering av modellen ble det benyttet en nedbørshendelse, og til etterprøving av modellen ble det benyttet en annen uavhengig nedbørshendelse. En følsomhetsanalyse av modellen ble gjennomført og viste seg at parameterne «andel tette flater», «rør- ruhet» og «Grop- magasin for permeable flater» var de tre mest følsomme parameterne, da de ga størst utslag i maksimal avrenning.

Intensitet, varighet og frekvens- kurven (IVF- kurve) for Rustadskogen ble benyttet til å simulere nedbørshendelser fra ulike gjentaksintervaller. For å simulere med hensyn til fremtidens klimaendringer ble 50 % klimatillegg lagt til de ulike gjentaksintervallene fra IVF- kurven. Til sammen ble det kjørt simuleringer for 10-, 20-, 50- og 100- års gjentaksintervaller med og uten klimatillegg, og med og uten LOD- tiltak. I tillegg ble det også kjørt et monsterregn både med og uten LOD- tiltak. LOD- tiltakene var frakobling av takflater, regnbed og grønne veigrøfter.

Det viste seg at dagens ledningsnett ikke opprettholder kravene om å tåle et 20 – års regn. Problemet blir enda større når fremtidens klimaendringer blir tatt med i betraktning. Tiltakene bidro til høy reduksjon av avrenning fra delfeltene. Antall oversvømmelser, antall bygningsskader og belastningen på ledningsnettet ble betydelig redusert. Gjentaksintervaller med 50 % klimatillegg og tiltak, ble omtrent redusert til dagens IVF- kurve uten tiltak. Frakobling av takflater og regnbed hadde gode effekter selv ved 50- og 100- års gjentaksintervaller.