En analyse av hvilke faktorer som påvirker tømmertilbud blant aktive skogeiere i Norge

Abstract

Skogsektoren i Norge har alltid vært en viktig næringsgren og bidratt til næringsinntekter i landet. Skogbruket har vært gjennom en sterk teknologisk og driftsteknisk utvikling. Dette har ført til færre arbeidsplasser, men og økt effektivisering gjennom alle ledd i skognæringa. Den årlige tilveksten i norske skoger har de siste tiårene vært større enn avvirkningen av stående kubikkmasser. Skog- og trenæringen er én av få komplette verdikjeder i Norge. Det er et politisk ønske å videreutvikle denne verdikjeden, og et ledd i dette er å øke avvirkningen for en bedre utnyttelse av våre store fornybare skogressurser. For å få til økt avvirkning med så mange forskjellige typer skogeiere og skogeiendommer som vi har i Norge, er det viktig å ha kunnskap om hvilke faktorer som bestemmer avvirkningsnivået. Hovedmålet for denne avhandlingen har derfor vært å gjøre en analyse av hvilke faktorer som påvirker avvirkningen til skogeiere som hogger tømmer for salg i Norge.

Datagrunnlaget er hentet fra en landsomfattende spørreundersøkelse utført av SSB våren 2014. Spørreundersøkelsen dekker perioden 1997-2013, men registrerte opplysningene over skogeieres skatt- og inntektsopplysninger foreligger kun perioden 2003-2012. I avhandlingen har jeg derfor benyttet de årlige dataene for skogeiere som har avvirket minst én gang i perioden 2003-2012. Disse skogeierne er benevnt som aktive skogeiere.

Det er i studien brukt en multiplikativ modell der avhengig og uavhengig variabler er estimert i logaritmisk lineær form, i en såkalt log-log modell. For hver skogeier har avhengig variabel vært avvirkningsvolum per dekar per år. Følgende forklaringsvariabler er testet statistisk: alder, kjønn, produktivt skogareal, stående volum, tømmerpris, registrert år som skogeier, personlige lønnsinntekter, jordbruksinntekter, annen næringsinntekt, skattepliktig bruttoformue, skattepliktig nettoformue, realrente og gjeld. Utvalget er delt i tre hovedgrupper avhengig av år (antall skogeiere i hver gruppe i parentes): 2003-2007 (n=530), 2008-2012 (n=544) og 2003-2012 (n=681)

Analysen viser at tømmerpris er statistisk signifikant og har stor betydning for avvirkningsvolumet, med en estimert priselastisitet i alle tre periodene på 2,0 til 2,2 %. Kvinner har et statistisk signifikant høyere avvirkningsvolum per dekar per år enn menn. Begge disse resultatene kan skyldes at utvalget dekker aktive skogeiere, da disse er mer bevisste på variasjoner i tømmerpris. Produktivt skogareal er også statistisk signifikant med en elastisitet på -0,77 % i periode 2003-2012 (det vil si at én prosent økning i produktiv skogareal fører til 0,77 % mindre avvirket volum per dekar per år).

Skattepliktig bruttoformue er statistisk signifikant i perioden 2003-2012 og 2008-2012, med elastisiteter på henholdsvis 0,43 og 0,79 %. Annen næringsinntekt er statistisk signifikant i perioden 2003-2012 og 2003-2007, med henholdsvis elastisitet på 0,04 og 0,08 %.

Et annet interessant resultat er at variablene alder og stående volum ikke er statistisk signifikante. Det kan være flere grunner til dette, men det er sannsynlig at utvalget av skogeiere (bare aktive skogeiere) og manglende data med hensyn til når stående volum ble registrert, er hovedårsakene.

Forest resources in Norway have always been an important industry and contributed to industry income for the country. The forest sector has been through strong technological and operational development and large changes in demand. This has led to fewer jobs, but also increased efficiency through all parts of the sector. The annual growth in Norwegian forests has for a long time been greater than the harvests, and here is strong political signals to further develop the sector and to increase the harvest volume for better utilization of the country's large- and renewable forest resources. In order to implement wise policies for increasing the harvest volume with so many different types of forest owners and property-characteristics as we have in Norway, it is vital to know what factors determine the level of harvest. The main goal of this thesis has therefore been to make a statistical analysis of the factors that influence harvest volume of active non-industrial forest owners in Norway. The data are derived from a nationwide survey conducted in spring 2014, directed by Statistics Norway. The survey covers the period 1997-2013, but the data on forest owners' tax and income data were only available for the period 2003-2012. In this thesis, I have therefore used the annual data for forest owners who have harvested at least once in the period 2003-2012. These forest owners are referred to as active forest owners. In the study, a multiplicative model was used where dependent and independent variables are estimated in logarithmic linear form, in a so-called log-log model. For each forest owner, in the dataset, the dependent variable is harvested volume per ha per year. The following explanatory (independent) variables were tested statistically: age, gender, productive forest area, standing volume, timber price, registered years as forest owner, personal income, agricultural income, other business income, taxable gross wealth, taxable net wealth, real interest and debt. The dataset was divided into three main groups depending on year (number of forest owners in each group in brackets): 2003-2007 (n = 530), 2008-2012 (n = 544) and 2003-2012 (n = 681) The analysis shows that timber prices are statistically significant, with estimated price elasticity in all three periods between 2.0 and 2.2. These elasticities are higher than reported in previous timber supply analyses in Norway, and the main reason for that is most likely that the data set consisted of active forest owner who are following rather well timber price movements and harvest when roundwood prices are high. The analysis show that women have a statistically significant higher harvest volume per ha per year than men. Also this result may be due to the selection of active forest owners, and that the female owners in this group are more economically oriented than men regarding harvest. Productive forest area is also statistically significant with estimated elasticity of -0.77 in the period 2003-2012 (that is, one percent increase in productive forest area leads to 0.77 reduction of harvested volume per ha per year). Taxable gross wealth is statistically significant in the period 2003-2012 and 2008-2012, with elasticity of 0.43 and 0.79 respectively. Other business income is statistically significant in the period 2003-2012 and 2003-2007, with elasticity of 0.04 and 0.08 respectively. Another interesting result compared to previous timber supply studies in Norway (and Nordic countries) is that the variables age and standing volume are not found statistically significant with harvest volume. The reason for this may be many, but one likely reason may again be the dataset selection of only active forest owners. Regarding the impact of standing volume another reason about in which year the standing volume was estimated, and particular if it was before or after harvest.