Women cooperatives : analyzing women’s empowerment processes in rural Nicaragua
Abstract
In Nicaragua, the machismo culture is built on patriarchal values that sustain gender inequalities. This is especially visible in rural areas where women farmers lack the same opportunities and access to resources as men have. Organizing in cooperatives can therefore be a way for women to be stronger and create power together. With this background, I look at how organizing in cooperatives for women challenges existing structures and affects their empowerment process. I seek to broaden the understanding of rural women in cooperatives’ lives, by exploring two communities in South Western Nicaragua, using in-depth interviews as the main method. Most of both cooperatives’ members based their agriculture on organic principles and had rural agrotourism as one of their main activities. To create a space for the women to escape the machismo culture, both cooperatives only allowed women as members. Many of the women in the two cooperatives had previously been denied freedom by their life-partners in particular and the cooperative was an arena for them to build confidence with other women, to challenge what hindered them from making decisions in their own lives. This research shows that, after becoming active members in a cooperative, many of the women experienced having access to more resources and being able to make strategic life-choices. The level of empowerment varied between members, depending on ownership to projects, whether the project is adopted or not and support from life-partners. I Nicaragua er machismo-kulturen bygget på patriarkalske verdier som er med på å holde ujevnheter mellom kjønnene oppe. Dette er spesielt synlig i rurale områder der kvinnelige bønder ikke har de samme mulighetene og tilgangen på ressurser som det menn har. Organisering i kooperativer kan derfor være en mulighet for kvinner til å sammen bygge styrke og selvtillit. Med denne bakgrunnen vil jeg i denne oppgaven se på hvordan organisering i kooperativer for kvinner kan utfordre eksisterende strukturer og bidra i kvinners empowerment-prosess. Jeg ønsker å utvide forståelsen av rurale kvinner i kooperativers liv ved å utforske to kvinnekooperativer sørvest i Nicaragua, og ved å bruke dybdeintervjuer som hovedmetode. De fleste av kooperativenes medlemmer drev jorden økologisk og hadde agroturisme som hovedbeskjeftigelser. For å unnslippe machismo-kulturen, tillot begge kooperativene kun kvinner som medlemmer. Mange av kvinnene i de to kooperativene hadde tidligere blitt nektet frihet av deres livspartnere, og kooperativet var en arena for å bygge selvtillit sammen med andre kvinner for å kunne utfordre strukturene som hindret dem i å ta avgjørelser i eget liv. Mange av kvinnene, etter å ha blitt aktive medlemmer i et kooperativ, opplevde å ha tilgang til flere ressurser og kunne ta strategiske livsvalg. Nivået av empowerment varierte mellom medlemmene, avhengig av blant annet eierskap til eller hvem som har satt rammene for initiativene og potensiell støtte fra livspartnere.