Exploring gendered dimensions of ownership, access and use of land-based resources in post crisis Swat, Pakistan

Abstract

Gendered dimensions of ownership, access and use of land-based resources in rural economies in Pakistan are still negotiable and under-researched. Not only is land ownership highly gendered, but also it is underpinned by multiple power dynamics. Such issues become more complicated and complex in traditional and culturally strict societies like those present in the Swat Valley, Pakistan. Strict gender roles, highly gendered access to resources, and legal pluralism attached to various dimensions of ownership, inheritance and access, make the situation challenging to study and understand. In addition, Swat underwent two overlapping disasters, i.e. militancy and a severe flood, which created a ‘complex emergency’ and further complicated the situation. Men and women recovering from the effects of militancy in the area were soon hit by a devastating flood and reverted to early recoverymode. As a result, Swat society has seen changes in social structures and gender relations that were hitherto unknown. This study aimed to explore and understand the gender dimensions of different legal and practical systems involving land use, ownership, distribution, and access in post-crisis Swat. In addition, it examined the experienced\perceived changes in gender relations and livelihoods in upper and lower Swat, due to conflict and flood. Last but not least, it studied how gender and livelihood development projects were carried out in post-crisis Swat. The findings from the Swat context are then linked to the broader debate of human security. This research study used qualitative methods for data collection, including unstructured interviews, life histories of women, analysis of historical documents (i.e. Riwaj Nama1 of Swat, Nikkah Namas2 from the 1940s to 2000s, land records, decisions by Jirgas3 regarding land settlements) and reports on gender projects from development organizations. Major findings reveal that the crises have heavily influenced not only societal structures, but also access and ownership issues. The legally recognized right of women’s ownership, access and inheritance of land that is enshrined in the Constitution of Pakistan and in Islam is now gaining social recognition in Swat society; however, the judicial system and law enforcement remain weak. In particular, cultural barriers and narrow interpretations of religion hold sway to a large extent. Moreover, the lives of men and women have shifted in regard to livelihood changes, gender roles and power dynamics. Even Pakhtoon wali 4 has seen changes and adjusted the role of women who were previously ‘invisible’ or not studied. For instance, since the crises, the role of women in economic development is now receiving wide acceptance. Most of the practices around land ownership and access have roots in history, ever since the Yousafzai Pakhtoons entered the area in 16th century. However, the situation changed when the State of Swat came to an end in 1969 when the area was merged into Pakistan. Since the merger, shifts in political and economic structures in Swat have had both positive and negative impacts on people. Although they experienced elements of frustration, the merger provided a constitutional and statutory vehicle for women to access and own property. It opened new avenues for them that paved the way towards gender equality, although the process has numerous limitations and equality is still contested socially. The crises in the area have raised awareness and opened new ways of thinking for men and women. The influx of development organizations from across the country has brought new ideas and new cultures regarding work and thinking, which in turn have affected gender structures, thinking processes and roles and responsibilities of men and women.

1 Constitution of Swat before the merger with Pakistan 2 Marriage contract 3 Village council that holds trials regarding disputes and conflicts in the village. Disputes include those about marriages and land ownership 4 Standard code of conduct for Pakhtoons. A detailed discussion is given in Section 3.

Kjønnede dimensjoner ved eierskap, tilgang til og bruk av landbaserte ressurser i rurale økonomier i Pakistan er fremdeles diskuterbare og underutforsket. Ikke bare er eiendomsbesittelsen svært kjønnet, den støttes også opp av sammensatt maktdynamikk. Slike spørsmål blir mer kompliserte og sammensatte i tradisjonelle og kulturelt strenge samfunn som de man finner i Swat-dalen i Pakistan. Strenge kjønnsroller, svært kjønnet tilgang til ressurser og juridisk pluralisme knyttet til ulike dimensjoner ved eierskap, arv og tilgang, gjør situasjonen utfordrende å studere og forstå. I tillegg gjennomgikk Swat-samfunnet to overlappende katastrofer, en militær katastrofe og en alvorlig flom, som skapte en «kompleks nødhjelpssituasjon» og som til sammen gjorde situasjonen enda mer komplisert. Menn og kvinner som var i ferd med å re-etablere seg etter de militære operasjonene i området, ble raskt rammet av en ødeleggende flom og vendte tilbake til en slags tidlig gjenoppbyggingsfase. Som et resultat av dette gjennomgikk Swat-samfunnet endringer i både sosial og kjønnsmessig struktur på en måte som man aldri tidligere hadde erfart. Denne studien tok sikte på å utforske og forstå dimensjonene ved ulike juridiske og praktiske systemer som omfatter arealbruk, eierskap, distribusjon og tilgang i Swat etter krisen. I tillegg har studien undersøkt opplevde\oppfattede endringer i kjønnsrelasjoner og levekår i den øvre og nedre delen av Swat-dalen, som følge av konflikt og flom. Sist, men ikke minst, undersøkte studien hvordan utviklingsprosjekter for kjønn og levekår ble gjennomført i Swat etter krisen. Funnene fra Swatkonteksten blir så knyttet til den bredere debatten om menneskelig sikkerhet. Denne forskningsstudien brukte kvalitative metoder for datainnsamling, inkludert ustrukturerte intervjuer, livshistoriene til kvinner, analyse av historiske dokumenter (dvs. Riwaj Nama 1fra Swat, Nikkah Namas 2fra 1940-tallet til 2000-tallet, beslutninger truffet av Jirgas3 angående landavtaler) og rapporter om kjønnsprosjekter fra utviklingsorganisasjoner. Hovedfunnene viser at krisene sterkt har påvirket ikke bare samfunnsmessige strukturer, men også spørsmål som gjelder tilgang og eierforhold. Den juridisk anerkjente retten kvinner har til eierskap, tilgang til og arv av land ifølge pakistansk grunnlov og islam, er nå i ferd med å oppnå sosial anerkjennelse i Swat-samfunnet, men rettsvesenet og rettshåndhevelsen er fortsatt svak. Spesielt står kulturelle barrierer og snevre tolkninger av religionen sterkt. I tillegg har det vært forandringer i levekår, kjønnsroller og maktdynamikk både for menn og kvinner. Selv Pakhtoon wali 4har gjennomgått endringer og justert rollen til kvinner som tidligere var «usynlige» eller ikke studert. Etter krisene har for eksempel kvinners rolle i den økonomiske utviklingen fått bred aksept. Det meste av praksisen rundt eiendomsbesittelse og tilgang har historiske røtter, helt siden Yousafzai Pashtunere kom inn i området i det 16. århundre. Situasjonen endret seg imidlertid da staten Swat opphørte i 1969, og området ble innlemmet i Pakistan. Siden innlemmingen har endringer i politiske og økonomiske strukturer i Swat hatt både positive og negative følger for folk. Selv om de opplevde frustrerende elementer, har innlemmingen gitt kvinnene et konstitusjonelt og lovfestet middel for å få tilgang til og eie eiendom. Det åpnet nye veier for dem som banet veien mot likestilling, selv om prosessen har mange begrensninger og likestilling fortsatt er sosialt omstridt. Krisene i området har økt bevisstheten og åpnet opp for nye tenkemåter hos menn og kvinner. Tilstrømningen av utviklingsorganisasjoner fra hele landet har ført med seg nye ideer og kulturer i arbeid og tenking, noe som igjen har påvirket kjønnsstrukturer, tenkeprosesser og menns og kvinners roller og ansvar.

1 Swats grunnlov før sammenslåingen med Pakistan 2 Ekteskapskontrakt 3 Landsbyråd som behandler saker vedrørende tvister og konflikter i landsbyen. Tvister inkluderer dem om ekteskap og eiendomsbesittelse 4 Standardregler for god opptreden for pashtunere. Del 3 inneholder en detaljert diskusjon.