Sammenhengen mellom depressive plager og rusmiddelbruk blant ungdom i et multikulturelt samfunn : tverrsnittstudie, Ung i Oslo 2015

Abstract

Hensikt: Hensikten med denne studien var å kartlegge forekomsten av depressive plager og et risikofylt rusmiddelbruk hos ungdom i Oslo, samt hva som karakteriserer disse ungdommene. Forekomsten av depressive plager, et risikofylt rusmiddelbruk og samtidig rapportering av en kombinasjon av disse blant ungdommer med ulik landbakgrunn, ble kartlagt. Til slutt ble sammenhengen mellom depressive plager og rusmiddelbruk studert, og tolket ved hjelp av funn fra de deskriptive analysene.

Metode: Tverrsnittstudie med utgangspunkt i Ung i Oslo 2015. Det analytiske utvalget besto av 6754 videregåendeskoleelever, av 10 932 som besvarte undersøkelsen. Khi-kvadrattest og logistisk regresjon ble benyttet for å besvare problemstillingene av interesse.

Resultater: Forekomsten av depressive plager var på 20.4 %, 19 % av ungdommene hadde vært tydelig beruset, 17.4 % hadde brukt cannabis og 8.9 % hadde et kombinert rusmiddelbruk. Depressive plager, samt samtidig rapportering av depressive plager og rusmiddelbruk var høyest blant østeuropeisk ungdom. All rusmiddelbruk var høyest blant ungdommer med norsk landbakgrunn. En signifikant høyere andel unge med depressive plager rapporterte et risikofylt rusmiddelbruk, sammenliknet med resten av ungdomsgruppen. De hadde også en økt risiko for et risikofylt rusmiddelbruk.

Konklusjon: Funn fra denne studien viste at både depressive plager og et risikofylt rusmiddelbruk er et utbredt problem blant ungdom. Assosiasjonen som ble funnet mellom disse oppfordrer til å se på disse som et sammensatt problem. Forebyggende tiltak kan med fordel tilpasses, slik at forskjellene som finnes i kjønn, sosioøkonomisk status, landbakgrunn, med mer, tas med i betraktning. Helsefremmende tiltak som bedrer mental helse og reduserer et risikofylt rusmiddelbruk blant unge mennesker, bør implementeres som en viktig del av folkehelsearbeidet. Dette er viktig i et folkehelseperspektiv, ettersom mentale helseplager kan ramme allerede i barne- og ungdomsårene. Dette kan gi utslag i utdanning, arbeid og helse senere i livet.

Aim: The aim of this study was to investigate the occurrence of depressive symptoms and harmful substance use in adolescents in Oslo, and what characterizes these youths. The prevalence of depressive symptoms, a harmful substance use and simultaneous depressive symptoms and harmful substance use between groups with different country background, was investigated. Finally, the association between depressive symptoms and substance use was studied, and interpreted by using findings from the descriptive analyzes.

Method: Cross-sectional study based on Young in Oslo 2015. The analytic sample consisted of 6754 high school students, of 10 932 who answered the survey. Chi-square test and logistic regression was used to answer the issues of interest.

Results: The prevalence of depressive symptoms was 20.4 %, 19 % of adolescents had been clearly intoxicated, 17.4 % had used cannabis and 8.9 % had a combined substance use. Depressive symptoms, and simultaneous reporting of depressive symptoms and substance use was highest among adolescents with Eastern-European background. All substance use was highest among adolescents with Norwegian background. A significantly higher amount of students with depressive symptoms reported a harmful substance use compared with the rest of the group. They also had an increased risk of harmful substance use.

Conclusion: Results from this study showed that both depressive symptoms and harmful drug use is a common problem among young people. The association found between them encourages to look at these as a complex problem. Under development of preventive measures, the differences in gender, social background, country background and more, should be taken into account. Health promotion measures that improve mental health and reduce harmful substance use among adolescents should be implemented as an important part of the public health work. This is important in a public health perspective, since mental health problems may have an onset already in childhood and adolescence. This can affect education, work, and health later in life.