Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorSteinsholt, Håvard
dc.contributor.authorAlvestad, Henning Langjord
dc.date.accessioned2017-06-02T11:21:37Z
dc.date.available2017-06-02T11:21:37Z
dc.date.issued2016
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2444247
dc.description.abstractDet er en rekke forhold og problemstillinger for forslagsstiller å ta stilling til under plan- og reguleringsprosess som vil kunne ha en avgjørende effekt for utfallet og resultatet av prosjektet. I den forbindelse er usikkerhet og forutsigbarhet en vesentlig faktor som spiller inn for forslagsstiller. Bakgrunnen for valget av masteroppgave er ønsket om å belyse den usikkerheten som påvirker dagens plan- og reguleringsprosess og hvordan foreslåtte forenklingstiltak vil kunne bidra med å øke forutsigbarheten i reguleringsplaner. På bakgrunn av dette har jeg kommet frem til følgende problemstilling: «Hvordan vurdere, håndtere og minimere usikkerheten ved utvikling av bolig knyttet til Plan- og bygningsloven, og i hvilken grad vil arbeidet med forenklingene av plan- og bygningsloven kunne føre til mer forutsigbare prosesser?» Hovedproblemstillingen vil bli belyst gjennom underproblemstillingene: Hvilke usikkerhetsfaktorer og utfordringer er tilknyttet dagens plan- og reguleringsprosess? Hvilke konsekvenser kan usikkerheten i reguleringen føre til? Hvilke forbedringer fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet har blitt gjort for å skape en mer forutsigbar plan- og reguleringsprosess? Hvilke prosesser kan eventuelt forbedres for å redusere usikkerheten i reguleringsplaner? Oppgaven er avgrenset til å omhandle plan- og reguleringsprosesser tilknyttet Oslo, hvor vinklingen hovedsakelig er sett fra forslagsstiller sitt syn på usikkerhet. Det vil si at oppgaven er avgrenset fra å se representanter fra etatenes- og andre medvirkende aktører sitt synspunkt. Gjennom studiet ønsker jeg å se på rammeverket rundt oppgavens under- og hovedproblemstilling. Forskning viser til at det er betydelig usikkerhet tilknyttet den tidlige fasen i et eiendomsprosjekt- spesielt til plan- og reguleringsprosesser. Det fastslås at dette i stor grad er knyttet til uforutsigbarhet ved resultater av reguleringsprosessen (Røsnes & Kristoffersen 2014 s. 141). Mine funn tilsier at tidshorisonten er med på å bremse fremdriften og at hendelser som dukker opp i prosjektet skaper lite forutsigbarhet for forslagsstiller. Det å avklare problemer tidlig og sikre gode fremdrifter i reguleringsprosessen blir ansett som den viktigste og mest betydningsfulle delen i reguleringsprosessen. Lite dialog og beslutningskraft skaper dårlig vilkår for fleksibiliteten og forutsigbarhet som også var vektlagt høy usikkerhet av forslagsstiller. Ved økende tilfredsgrad på disse punktene vil en kunne tilpasse seg forutsetningene i reguleringsplanen og i tillegg unngå de store omkampene som fører til omprosjekteringskostnader som vil spille sterkt inn på resultatet. Utfallet av prosjektet er ennå ikke vedtatt. Problemstillinger rundt støynivå er ikke avklart etter at Statens vegvesen kom med innsigelse i høst. Dette har påvirket nedsiden for prosjektet og det gjenstår å se om prosjektet til slutt vil være gjennomførbart eller om det må en enda større omprosjektering til for å kunne få realisert deler av prosjektet. Selv om noen av forslagene i forenklingen av plandelen i plan- og bygningsloven vil kunne gi noe mer forutsigbare planprosesser, savnes det fortsatt mer konkrete tidsfrister som både kommune og forslagsstiller skal kunne forholde seg til.nb_NO
dc.description.abstractThere are several conditions and problems to address for the proposer to consider under planning- and zoning processes that will have a conclusive effect for the outcome and result of the project. In that matter the uncertainty and predictability is a substantial factor that play a role for the proponent. The background for the topic for the master thesis is the desire to shed light on the uncertainty that influence todays planning- and zoning processes and how proposed actions towards simplification would be able to contribute to an increased predictability in zoning plans. Based on this I have reached the following problem to address: “How to evaluate, handle and minimize uncertainty regarding development of residence related to the Planning and Building Act, and in what degree will the resources provided to simplification of the Planning and Building Act lead to more predictable processes?” Main problem to be addressed will be shed light on throughout the sub problems: Which uncertainty factors and challenges are connected to today’s planning and zoning processes? What consequences can uncertainty in the zoning lead to? What improvements from the Ministry of Local Government and Modernization have been done to create a more predictable plan and zoning process? If possible, how can the process be improved to reduce uncertainty within zoning plans? The thesis is limited to treat planning and zoning processes in Oslo, and the angle mainly from proponents’ view on uncertainty. That means the thesis is limited from seeing the viewpoint of representatives from the agency- and other accomplice participants. Throughout this study, I wish to look at the framework around the thesis’ sub- and main thesis question. Research points towards a considerable amount of uncertainty linked to the early phase of a real estate project- especially linked to planning- and zoning processes (Røsnes & Kristoffersen 2014 s. 141). My findings propose that the time horizon contributes to reduce the forward momentum and that events which occur in the project reduces predictability for the proponent. To clarify the grounds for potential problems early and to secure a solid momentum in the zoning process are deemed the most important and significant part of the zoning process. For the project to be feasible, clarifications concerning noise must be made. Lack of dialogue and decisiveness create poor conditions for flexibility and predictability, which are factors that were important for the proponent. When the satisfaction on these factors increased, one would adapt to the prerequisites of the zoning plan and in addition, one would avoid the “extra fights” that lead to reprojectingcost which will severely impact the results. The outcome of the project is still to be determined. Questions concerning the level of noise are still not resolved, after Statens Vegvesen filed objections this fall. This has impacted the downside of the project and it remains to be seen whether the project is feasible or if it takes an even bigger reprojection to realize parts of the project. Even though some of the proposals to simplify the planning part in the Planning and Building Act could result in somewhat more predictable plan processes there is still a need for more concrete deadlines that both municipality and proponent should act in accordance with.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Åsnb_NO
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.titleUsikkerhet i plan- og reguleringsprosessernb_NO
dc.title.alternativeUncertainty in planning- and zoning processesnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Urbanisme og fysisk planlegging: 230::Bebyggelses‑ og reguleringsplanlegging: 234nb_NO
dc.source.pagenumber61nb_NO
dc.description.localcodeM-EIEnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal