Lambertseter : bymessighet i drabanten

Abstract

Lambertseter er pekt ut som et utviklingsområde for fortetting og transformasjon i gjeldende kommuneplan for Oslo. Fremtidig utvikling skal skje gjennom bymessig utforming, som innebærer økt tetthet. Det er et betydelig behov for boligbygging i Oslo, og vi mener drabantbyen kan spille en viktig rolle her. Begrepet bymessig beskriver ”noe som ligner på byen”, og fremtidig utvikling på Lambertseter vil derfor innebære økt grad av tetthet og variasjon i bygninger, funksjoner og mennesker. I oppgaven har vi et ønske om å undersøke hvordan disse fysiske strukturene kan tilrettelegge for menneskelig interaksjon. Vi anvender en sosio-romlig tilnærming, og kartlegger derfor både fysiske og sosiale forhold på Lambertseter. Vi benytter oss av faglitteratur som diskuterer endringer og virkemidler for en høyere grad av bymessighet. Sammen med kartleggingen legger dette et grunnlag for mulighetsstudien. Her undersøker vi hvordan variasjon av forbindelser, funksjoner, bygningstetthet og visuelle kvaliteter kan tilrettelegge for en økt grad av menneskelig interaksjon. Mulighetsstudien resulterer i en syntese hvor vi samler og bruker mulighetene i et helhetlig perspektiv. Vi har sett at forbindelser er helt grunnleggende for utvikling, og kan være et viktig element for å knytte forskjellige funksjoner bedre sammen. Sentrumsområdet er det området som har størst grad av bymessighet i dagens situasjon, men bebyggelsen henvender seg i mindre grad til hverandre og til omgivelsene, og skaper derfor ikke et helhetlig uttrykk. Området kan i stor grad justeres mot bymessighet, hvor etablering av boligfunksjonen er viktig. På Lambertseter har vi sett at næringsbeltet nord for kjøpesenteret har størst transformasjonspotensial, og har muligheten for å skape en helt ny struktur hvor forbindelser og møteplasser bør være førende for plassering av funksjoner og bygninger. Eksisterende drabantbystruktur har stort potensial for fortetting, men vi mener det vil skape høyere grad av bymessighet dersom det fokuseres på en konsentrisk fortetting rundt sentrene og nordover i næringsbeltet. Studien viser at det er mange fysiske strukturer som kan endres på Lambertseter for å øke graden av bymessighet, men at dette ikke nødvendigvis sikrer en faktisk økning av menneskelig interaksjon.

Lambertseter is pointed out as a development area for densification and transformation through the current municipal plan for Oslo. Future development is to be secured through urban design, which involves an increase in density. There’s a considerable need for residential development in Oslo, and we consider the suburbs to play an important part in this matter. The term «urban» describes «something that resembles the city», and future development at Lambertseter will therefore involve increased density and variation throughout buildings, functions and people. In our assignment we wish to investigate how these physical structures may facilitate human interaction. We utilize a socio-spatial approach, thus examining both physical and social conditions at Lambertseter. Also, we make use of academic literature which discusses the possible alterations and means coming to play in order to achieve a higher level of urbanity. Together with the assessment, this lays the basis for our feasibility study, in which we take a closer look at how variation in connections, functions, building density and visual qualities may facilitate an increase in human interaction. The feasibility study culminates in a synthesis where we gather and utilize the facilities in in a holistic perspective. We have observed that connections are fundamental for development, and that they may be a key element in the improved linking of different functions. The central area is the most urban area in the current situation, though the buildings address one another and their surroundings to a lesser extent, thus failing to generate a coherent expression. The area may largely be adjusted towards urbanity, where the establishment of residential functions proves crucial. At Lambertseter we have come to known that the industrial area north of the shopping centre has the greatest potential for transformation, inhabiting the possibility of creating a completely new structure where connections and meeting points should be the bearing factors when deciding the location of functions and buildings. Existing suburban structure has a great potential for densification, however, we think that one can achieve a greater level of urbanity if the focus lies on a concentric increase in density around the shopping centers and northwards along the industrial area. The study reveals a high number of physical structures subject to change for an increase in density, though this may not necessarily ensure an increase human interaction.