«Jeg er mindre verdt fordi vi er fattige» : en tekstanalyse av spørsmål til Klara Klok fra barn og unge som kommer fra familier med dårlig økonomi

Abstract

Bakgrunn: Det er dokumentert en klar og betydelig sammenheng mellom sosioøkonomisk status og helse. Å jevne ut sosiale helseforskjeller er et overordnet mål for norsk folkehelsearbeid. Fattigdom i Norge sees som et relativt fenomen og man regnes som fattig om man ikke har mer enn 50 eller 60 prosent av medianinntekten. 92 000 barn bodde i fattige familier (målt ved 60 prosent av medianinntekten) i perioden 2012-2014, det utgjør en andel på 9,4 prosent. Tidligere undersøkelser har vist at barn som vokser opp i familier med dårlig økonomi har færre muligheter til å utvikle ferdighetene sine, drive med interesser, og å delta i sosiale fellesskap, enn det andre barn har. Formål: For å utvikle gode tiltak er det nødvendig å ha solid kunnskap om utfordringsbildet. Det er behov for en rikere beskrivelse av hvordan fattige barn og unge har det fordi deres opplevelser i liten grad har blitt forsket på. Barn har rett til å uttale seg i saker som angår dem. Metode: Datamaterialet er et utvalg hentet fra rundt 400 000 spørsmål publisert på nettsiden klara- klok.no i perioden januar 2011 til september 2016. Klara Klok er en gratis, kvalitetssikret og offentlig driftet spørretjeneste hvor unge får skriftlig svar på sine spørsmål fra helsepersonell. Datamaterialet består av tekster fra 380 informanter som har oppgitt at familien har dårlig økonomi. Informantene er 10 - 25 år gamle, medianalderen er 15 år, og rundt tre fjerdeler er jenter. Informantene er anonyme. Prosjektet er anbefalt gjennomført av Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). Det er brukt elementer fra kvalitativ og kvantitativ metode i analysen. Datamaterialet er kodet og analysert ved en fenomenologisk inspirert tekstkondensering. Tema er kvantifisert for å få oversikt over meningsinnholdet. Analysen er todelt. Resultater: I første runde med koding ble det identifisert fem tema som beskriver informantenes livssituasjon: helseproblemer; omsorgssvikt og overgrep; inntekt og utdanning; styrker; materielt. I andre runde med koding ble det identifisert tre overordnede tema direkte knyttet til utsagn om økonomi: materielle mangler; sosiale konsekvenser; psykologiske reaksjoner. Hovedfunn: Informanter har flere livsbelastninger i tillegg til fattigdom. Fattigdommen påvirker deres fysiske og psykiske helse. Informanter mangler nødvendige materielle ting og ser seg selv som mindre verdt. Fattigdommen påvirker sosiale relasjoner og fremtidsplaner.

Background: A clear and significant connection between socioeconomic status and health has been documented. To reduce social inequality in health is a general goal for Norwegian public health work. Poverty in Norway is regarded as a relative phenomenon and one is considered poor if one does not make more than 50 or 60 percent of the median income. 92 000 children lived in poor families (measured at 60 percent of the median income) in the period 2012-2014, which comprises a share of 9,4 percent of children. Previous studies have shown that children who grow up in families with financial problems have fewer opportunities to develop their skills, pursue their interests and take part in society than what other children do. Purpose: In order to develop good measures it is necessary to possess solid knowledge of the challenges. A richer description of the condition of poor children and youth is required because little research has been done to detail their experiences. Children have the right to be heard in matters which concern them. Method: The data material is a selection from approximately 400 000 questions published on the webpage klara-klok.no in the period January 2011 to September 2016. Klara Klok is a free, quality assured and publicly run online forum service where young people are given written answers to their questions from qualified health personnel. The data material consists of texts from 380 informants who have stated that their family’s finances are poor. The informants are 10-25 years old, the median age is 15 years, and approximately three quarters of the informants are girls. The informants are anonymous. The National Committee for Research Ethics in the Social Sciences and the Humanities (NESH) has recommended the project. Elements from quantitative and qualitative methods have been used in the analysis. The data material is coded and analyzed using a text condensation method inspired by phenomenology. The themes have been quantified to gain an overview of the meaning. The analysis is split into two parts. Results: During the first phase of coding five themes were identified which describe the informants’ life situation: health problems; neglect and abuse; income and education; strengths; material goods. During the second phase of coding three general themes directly connected to statements about finances were identified: material deprivation; social consequences; psychological reactions. Main findings: Informants have other burdening issues in addition to poverty. Their poverty influences their physical and mental health. Informants lack necessary material goods, and see themselves as worth less. Their poverty influences social relations and plans for the future.