Strandhagen : arealbruk for fremtiden?

Abstract

Strandhager er utbyggingsområder på, eller i umiddelbar nærhet til, dyrka mark og strandsonen. De representerer en ny form for arealbruk her til lands. Strandhagene minner om, og markedsføres som, kolonihager. De er kontroversielle, ettersom de innebærer utbygging i områder vi er lovpålagt å ta spesielt hensyn til. De siste 11 årene har flere slike prosjekter blitt gjennomført. Oppgaven konseptualiserer strandhagefenomenet og undersøker om denne formen for arealbruk er forsvarlig sett ut fra vernehensynene og verdiene i disse områdene. Dette presenteres i en modell, som testes ut på et caseområde utenfor Horten. Oppgaven finner at med innstramminger kan konseptet videreutvikles til å bli en fremtidig legitim arealbruk for kystnære jordbruksområder.

Seaside allotment gardens are development areas on, or in proximity of, cultivated land and the shoreline. They represent a new form of land use in Norway. They have similarities to, and are branded as, allotment gardens. They are controversial, as they lead to development in areas with strict regulations for land use. In the last 11 years several projects have been established. This thesis conceptualizes the seaside allotment garden phenomenon and examines if this form of land use is justifiable based on the regulations and values in these areas. It is presented through a model which is tested on a case area outside of Horten. The thesis finds that with some modifications, the concept can be further developed as a justifiable form of land use in agricultural areas by the sea.