"Hengende i løse luften" : en kvalitativ studie om koordinering av tilbakeføring av sykmeldte til arbeid

Abstract

Forskning viser at fysisk og psykisk helse er nært knyttet til å være i arbeid, og fravær fra arbeidslivet har store konsekvenser for individ og samfunn. I dag foreligger noen utfordringer i koordineringen av tilbakeføring av sykmeldte til arbeid som kan påvirke sykmeldtes muligheter til en vellykket tilbakeføring til arbeid. Tidligere studier har etterspurt forskning omkring koordinatorers holdninger og tanker om koordineringsprosessen. Det ser ut til å mangle kunnskap om hva koordinatorene selv mener om koordinatorrollen og hvordan vi kan møte utfordringene i koordinering av tilbakeføringsprosesser i Norge i dag. Formål: Denne studien søker kunnskap om koordineringen av de prosessene som skal hjelpe sykmeldte tilbake i arbeid, i en norsk kontekst, og i et aktørperspektiv. Metode: Studien har et kvalitativt design med en induktiv fremgangsmåte. Fokusgruppeintervju er benyttet som metode for innsamling av data, og det ble gjennomført tre intervjuer med aktører i tilbakeføringsprosesser og koordinatorer/potensielle koordinatorer (n=11). Datamaterialet ble analysert ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse av det manifeste innholdet. Resultater: Resultatene viser at det er behov for å tydeliggjøre koordinatorrollen og koordinering i Norge, og utvikle retningslinjer og regelverk for koordinering. Samt å vurdere utvikling av kompetanse for koordinatorer. Videre viser resultatene at det er behov for en koordinering som gir bedre flyt i tilbakeføringsprosessene, samt tettere og mer langvarig oppfølging av den sykmeldte. Informantene mener at koordineringen og tilbakeføringen ofte bør igangsettes tidligere enn i dag. NAV oppleves som et bindeledd som må fungere, men som ofte ikke gjør det. Informantene etterlyser flere faste møtepunkter og forpliktende samhandling mellom viktige aktører som NAV, tiltaksleverandører, arbeidsgiver, fastlege og andre behandlere. Konklusjon: Studien setter søkelys på noen utfordringer innen koordinering av tilbakeføringsprosesser i norsk kontekst som bør undersøkes nærmere. Koordinatorene har forslag til løsninger som samsvarer med internasjonal litteratur på området. Tettere samhandling mellom de viktigste aktørene, tidlig kontakt med og en god relasjon til arbeidsgiver, samt tydeligere regler og retningslinjer er sentrale faktorer som påvirker koordineringen og resultatet av tilbakeføringsarbeidet. På bakgrunn av resultatene anbefales det videre utforskning av koordinering og koordinatorrollen for å kunne gi velfunderte argumenter for endringer i praksis innen feltet.

Background: Research shows that physical and mental health are closely linked to being employed, and absence from work has serious consequences for the individual and society. Still there are some challenges in coordination of return-to-work (RTW), which can affect the opportunities of individuals on sick leave for a successful RTW. Previous research has proposed the need of studies on coordinators attitudes and thoughts of the coordination process. There seem to be lack of knowledge about what the coordinators think about the coordinator role and how we can meet present challenges of coordinating the RTW process in Norwegian context. Purpose: The study aimed to examine the coordination of RTW processes in a Norwegian context, and in a Stakeholder’s perspective. Methods: A qualitative research design with an inductive method was chosen for the study. Focus group interview was used as a method for data collection. Three focus group interviews with stakeholders in RTW processes and coordinators or potential coordinators were conducted (n=11). The manifest content of the data was analysed using qualitative content analysis. Results: The results show that there is a need for a clarification of the RTW coordinator role and the RTW coordination, as for policies and regulations for RTW coordination and professional competencies for the RTW coordinator. Furthermore, the results show that there is a need for RTW coordination that provides better flow in the RTW processes, as well as closer and more prolonged follow-up of the individuals on sick leave. The participants believe that the RTW coordination and the RTW process often should be initiated earlier than present. The Norwegian Labour and Welfare Administration need to collaborate more. The participants also call for more regular meeting points and mandatory collaboration between key stakeholders. Conclusion: This study highlights some challenges in coordinating the RTW processes in a Norwegian context that should be investigated further. The participants have proposed solutions that correspond to the international literature. Closer coordination between the key stakeholders, early contact and a good relationship with the employer, as well as clearer rules and policies are key factors affecting the RTW coordination and the result of the RTW efforts. Based on these results, it is recommended further exploration of coordination and the coordinator role to provide well-founded arguments for changes in practice in the field.