Strategies for improving dairy goat kid rearing systems for milk and meat production in Norway, Tanzania and milk utilization in Malawi

Abstract

Kid rearing strategies are a key to continuous supply of milk to Dairies and reduction of kid rearing cost that will also optimize farmer’s income by increasing by-products and maintaining the beautiful cultural landscape in Norway. Traditionally goats are bred for kidding around February and supply milk to Dairies according to quota. As a result of concentrated kidding, there is uneven supply to Dairies. In addition, farmers prioritize kid rearing of replacement stock and lay off the others kid at birth. Therefore, study I evaluated dam kid rearing methods on natural pasture, and also assessed the effect of increasing the grazing hours on milk yield, kid growth and milk composition. Goat behavior and feed selection pattern of dam in each of the grazing systems were also studied. To offer alternative kid rearing system, automatic suckling machines were also evaluated to increase milk supplies for goats kidding in periods of short milk supplies in study II. Unlike focusing only on kid growth, kid rearing methods need to focus on farmer’s available milk. Traditional kid suckling methods used by dairy goat farmers in Tanzania were also evaluated in Study III for farmers’ available milk and kid growth. Traditional methods of one teat milking and one teat suckling twice a day; and once milking and whole day kid suckling were evaluated along with twice milking and kid bottle feeding. Though household milk utilization is the driving force for promotion of goat milk interventions for human nutrition, goat milk utilization is a challenge for goat milk interventions. Study IV was conducted on Likoma Island which has a tradition of milking local goats in Malawi to identify the missing link for goat milk utilization in goat milk interventions. In experiment I, none suckling goats gave 42% more milk than suckling does in year 1 and 38% more in year two. Kid growth rates were similar for one and two kids reared by the dam in year two (162g/day vs158g/day) and (172g/day vs 162g/day) in year one. While in experiment II, day and night grazing gave 14% more and higher kid growth rates. In experiment III, pre-weaning kid growth rates were higher for dam reared kids but automatic suckling gave comparable post weaning kid growth rates on pasture. In experiment IV, twice milking and bottle feeding resulted in loss of 55% of farmer’s milk as compared to one teat milking and one teat suckling twice a days and 47 % loss compared to once milking and suckling whole day in year one. Similar losses were observed in year two, at 49% and 64% as compared to one teat milking and one teat suckling; and once a day milking and suckling kid whole day respectively. Finally, experiment V, showed that goat milking found its niche in a cultural context where the tea culture expresses both local identity and social motivation. Goat milk in tea enhances both the social – and nutritional – value of the tea and the cultural values within the community. It is therefore concluded that dam kid rearing is profitable for better quality milk delivery to Dairies and labor saving on kid rearing which can offer extra income from sales of goat kids. March kidding also ensures even supply of milk to Dairies. Moreover, adopting day and night grazing for dam kid rearing on mountain pasture would optimize utilization, allow for better kid growth rates and offers high milk yield. Where farmers have lactating goats in winter, automatic suckling machine offers alternative rearing method of replacement stock which allow for high milk supplies when prices are high. In support of dairy improvement programs in the tropics, traditional suckling regimes of once a day milking offers high amounts of farmer’s available milk. Where fresh supplies of milk are required for household use, one teat milking and one teat suckling is beneficial. The study also highlights the significance of cultural, social and environmental context of dairy goat interventions for sustainability and utilization of livestock interventions.

Ulike oppalsstrategiar for kje kan nyttast for å optimalisera tilgangen på geitemjølk til meieri, redusera oppalskostnader og opna for auka kjøtproduksjon og bruk av geit for å oppretthalda eit ope og variert kulturlandskap. Den vanlege driftsmåten i nyare tid har vore at storparten av geitene kjear i februar og dei vert mjølka til kvota er oppfylt. Dette resulterer i ujamn produksjon gjennom året. Kje som ikkje skal nyttast til rekruttering av nye mjølkegeiter, vert enten avliva ved fødsel eller slakta før dei er månadsgamle. Dette var bakgrunnen for å gjennomføra studie I. Vi prøva ut verknad av kjeing om våren kombinert med beitebasert oppal og ulik lengd på beitetida på mjølkeavdrått og kvalitet, dagleg tilvekst hos geiter og kje samt beiteåtferd. Når ulike oppalsmåtar skal samanliknast, er det viktig å vurdera industriens behov for mjølk og ikkje berre tilvekst hos kjea. Kunstig oppal med fri tilgang på mjølkedrikke frå automat er eit aktuelt alternativ til at kjea går med mora, særleg i periodar på året med lite mjølk. Dette alternativet er undersøkt i studie II. Målsetjinga med studie III, var å evaluera tradisjonelle oppalsmåtar for kje i Tanzania både med omsyn til tilvekst hos kjea og tilgang på mjølk for konsum. Vi samanlikna 1) handmjølking av ein spene morgon og kveld og suging av den andre spenen med 2) mjølking berre om morgonen etter at kjea hadde vore skilde frå mora om natta, men fekk gå med om dagen og 3) eit opplegg med tildeling av mjølk frå flaske og mjølking av geitene både morgon og kveld. Studie IV vart gjennomført på øya Likoma i Lake Malawi. I motsetnad til andre stader i Aust Afrika, har dei lange tradisjonar med bruk av geitemjølk i hushaldet og vi ville sjå om desse erfaringane kunne vera nyttige andre stader. I det første forsøksåret i studie I produserte geiter utan kje 42% meir mjølk enn geiter med kje og andre året var skilnaden 38%. Det var lite forskjell på tilvekst mellom einstaka og tvillingkje både første (162 og 158 g/dag) og andre året (172 og 162 g). I studie II var avdråtten med dag- og natt-beiting 14% høgre for geiter med lengre beitetid og tilveksten til kjea var høgre begge åra i denne gruppa. Kjea som fekk gå med mora (studie III) hadde høgre tilvekst enn kje som fekk fri tilgang på mjølkedrikke frå automat, men denne skilnaden vart delvis utjamna etter avvenning. I studie IV vart tilgjengeleg mjølk for konsum det første året 55% lågare hos geiter som ikkje gjekk med kjea samanlikna med geiter som vart mjølka på ein spene og sogen på den andre. Skilnaden mellom geiter utan kje og geiter som vart mjølka berre om morgonen var 47%. Det andre året var desse skilnadene på 49 og 64%. Studie V synte at det er etablert ein kulturell nisje for bruk av geitemjølk i te, både ernæringsmessig og sosialt, særleg når det er gjester på vitjing. I arbeidet er det konkludert at godt planlagt kjeoppal er viktig for å oppnå betre mjølkekvalitet og redusert arbeidsforbruk. Kjeing om våren kombinert med at kjea går med mora er eit aktuelt tiltak for å utjamna mjølkeleveransane til meieri gjennom året og auka kjøtproduksjon på overskotskje. Det er gunstig at geitene har tilgang på beite både på dagtid og om natta. Når geitene kjear tidleg på vinteren er mjølkeleveransane til meieri ofte låge og det er difor meir aktuelt med fri tilgang på mjølkedrikke frå automat. Tradisjonelle oppalsmåtar (mjølking av ein spene) er gunstige i tropane fordi fersk mjølk vil vera lettare tilgjengeleg til ei kvar tid. Mjølking berre om morgonen er også eit svært godt alternativ. Resultata syner også at det er viktig å finna ein kulturell nisje når eit nytt produkt som mjølk skal introduserast i eit lokalsamfunn.