Veien som vilje og forestilling : analysemetoder for landskap og estetisk erfaring

Abstract

Formålet med avhandlingen er å undersøke hvordan analysemetoder for landskap håndterer estetisk erfaring når det skal tas offentlige planbeslutninger. Problemet med å operasjonalisere landskap som et objektivt og verdinøytralt beslutningsgrunnlag har opptatt deler av den landskapsarkitektoniske fagprofesjonen i Norge siden 1970-tallet. Ratifiseringen av den europeiske landskapskonvensjonen i 2004 forsterket den offentlige etterspørselen etter ekspertbaserte analysemetoder som kunne gi aktuell kunnskap om det samtidige landskapet. Samtidig introduserte konvensjonen et landskapsbegrep der den menneskelige oppfatningen av områder og landskapets betydning for individuell identitet og velferd ble vektlagt. Når det stilles krav til at landskap både skal tjene som objekt for en analysemetode og som bidrag til kollektiv eller individuell velferd, oppstår det en problemstilling som omhandler hvordan det individuelle handlingsrommet lar seg gripe av profesjonsytringen: Hvordan er det mulig for den ekspertbaserte analysemetoden å tilgjengeliggjøre det individuelt erfarte landskapet slik at det anerkjennes som et uttrykk for felles og delt velferd?

The scope of this dissertation is to study how methods of landscape analysis, in the context of public decision making, deal with aesthetic perception. The problem of making landscape operative as an objective and value of free rationale for planning decisions has preoccupied parts of the professional corps of landscape architects in Norway since the 1970ies. The European Landscape Convention, which was ratified in 2004, enforced the demand for expert analyses that could provide up-to-date knowledge on contemporary landscapes. At the same time, the Convention introduced a concept of landscape which emphasizes the human perception of areas and the importance of landscape for individual freedom and well-being. When landscape, in one and the same conceptualization, is advocated as an object of analysis in planning processes and as an essential determinant of public or individual welfare, the profession is faced with the question of how the individual field of experience may be incorporated in the professional account.