Farm animal-assisted interventions in clinical depression

Abstract

Depression affects millions of people every year. Depressed individuals suffer from depressed mood, loss of interest and enjoyment, reduced energy, diminished activity, reduced attention and concentration and reduced self-esteem. The consequences are substantial both for each individual and for society, with depression as a major cause for sick leave and work disability. A wide range of treatments and health care pathways is needed, and within the agricultural sector a new service has developed, which could act as a supplementary treatment. Green care is a service which involves interventions implemented via normal farming activities. All parts of the farm are utilized, creating a diversity of interventions with one common basis; the use of nature and natural environment to promote health and well-being. Farm animals are a common part of the farm milieu, and the main aim of the present research was to examine change in mental health of persons with clinical depression participating in a twelve week farm animal-assisted intervention. A randomized controlled trial was carried out with participants randomly assigned to a farm animal-assisted intervention at a dairy farm or a waiting-list control group. The intervention consisted of work and interaction with farm animals twice a week for twelve weeks. The intervention group experienced statistically significant decline in depression and improved self-efficacy, and a close to significant reduction in state anxiety from recruitment to the end of the intervention. Participants kept their gains at three-month follow-up. In the control group no significant changes were obtained. However, the differences between the groups were not statistically significant. Nine of 16 participants in the intervention group and 3 of 13 participants in the control group had a reliable change in depression, and clinical significant change was achieved by 6 of 16 participants in the intervention group and only one participant in the control group. An objective was to examine associations between various work tasks during the intervention and change in mental health. Fourteen participants were video-recorded for a whole session early and late in the intervention. Different work tasks conducted in the cow shed and all animal contact and dialog with the farmer were classified into behavioral categories. Pair-wise correlations between average time spent in various categories and changes in depression, anxiety and self-efficacy were calculated. Change in mental health scores were favorably correlated to time spent with milking procedures, feeding, cleaning, moving animals and dialog with farmer, and unfavorably correlated with mucking, grooming, sole animal contact and inactivity. A last aim was to examine the participants’ experiences with the intervention and what they perceived as important factors related to their mental health. Eight persons, who had completed the intervention, were interviewed. Central elements in the intervention were the possibility to experience an ordinary work life, but also the importance of distraction from their illness. Furthermore, the flexibility of the intervention made it possible for the participants to experience coping, A non-standardized intervention, as in this study, provides participants with the possibility to do individual choices, and the participants considered flexibility to be an important element in the intervention. On the other hand, results do provide some evidence of different outcomes depending on the intervention content. Participants who more frequently performed challenging and complex work tasks, showed a larger improvement in mental health. Progress in work skills seemed important, possibly connected to increase in coping, which was a factor the participants perceived as important. On this basis, the participants’ mastery experience could be essential for improvement in mental health.

Depresjon er et omfattende helseproblem og for det enkelte menneske forårsaker den redusert helse og nedsatt livskvalitet. For samfunnet er depresjon forbundet med omfattende kostnader særlig på grunn av redusert arbeidsdeltakelse. I psykisk helsearbeid er det behov for mange ulike behandlingsopplegg og terapeutiske intervensjoner ved depresjon. Grønn omsorg brukes i dag som et samlebegrep for ulike intervensjoner som gjennomføres på ordinære gårdsbruk der det felles formålet er å fremme helse og livskvalitet for deltakerne. Det sosiale samværet på gården er viktig i forhold til opplevelse av sosial støtte, og deltakelse i arbeidsoppgaver legger til rette for opplevelse av mestring. I tillegg til kontakt med dyr er dette faktorer som er vist å være positive for mental helse. Grønn omsorg og dyreassisterte intervensjoner med husdyr kan derfor fungere som en terapeutisk intervensjon og slik være en tilleggstjeneste innen psykisk helsearbeid. Hovedformålet med studien var å undersøke endring i mental helse av en 12 ukers intervensjon med arbeid og kontakt med husdyr for mennesker med klinisk depresjon. Intervensjonen besto i å delta sammen med gårdbrukeren på ordinære arbeidsoppgaver i forbindelse med fjøsstellet to ganger i uka. Totalt 11 gårdsbruk i 6 ulike fylker deltok. Alle hadde melkeproduksjon som hovednæring. 29 deltakere med klinisk depresjon ble rekruttert til studien, de ble randomisert til intervensjon eller til en ventelistekontrollgruppe som fikk tilbud om intervensjonen seks måneder senere. Deltakerne fylte ut standardiserte skjema som målte depresjon, angst og mestringstro. Dette ble gjort ved rekruttering, ved start, og etter 4 og 8 uker av intervensjonen. Skjemaene ble også utfylt ved avslutning og 3 måneder etter at intervensjonen var avsluttet. Alle deltakere fortsatte sin ordinære behandling mens de deltok i studien. Et formål med studien var å undersøke sammenhengen mellom tid brukt på ulike arbeidsoppgaver, kontakt med dyr og gårdbruker, og endring i mental hele. Fjorten deltakere ble filmet gjennom et helt fjøsstell en gang til tidlig og en gang sent i løpet av intervensjonen på gården. Tid brukt på de ulike aktivitetene ble korrelert mot endring i angst, depresjon og mestringstro. Åtte deltakere var med på et dybdeintervju i etterkant av intervensjonen. Formålet med intervjuet var å få innsikt i deltakernes erfaringer med intervensjonen og hva de opplevde som viktige elementer på gården i forhold til egen mental helse. I intervensjonsgruppen var det en signifikant reduksjon i depresjon fra rekruttering til slutt, det var også en signifikant økning i mestringstro og en tilnærmet signifikant reduksjon i angst. Det var ingen signifikante endringer i kontrollgruppen. Når en sammenlignet de to gruppene var det ingen signifikant forskjeller i endring verken for skåre i depresjon, angst eller mestringstro. Seks deltakere i intervensjonsgruppen og en deltaker i kontrollgruppen viste en klinisk signifikant bedring. Videostudien viste at det var en signifikant sammenheng mellom det å gjøre mye av arbeidsoppgaver som melking og flytting av dyr og nedgang i depresjon og angst. Det å gjøre arbeidsoppgaver som skraping av båser og pussing av dyr viste ikke den samme positive sammenhengen. Intervjuene viste at viktige opplevelser var å være med i en ordinær arbeidssituasjon der en var en vanlig kollega som var verdsatt og nyttig. Samtidig var det viktig for deltakerne at gårdbrukeren viste forståelse for at de kunne ha dårlige dager. Denne tosidigheten ble tatt hensyn til blant annet via fleksibiliteten som var i intervensjonen. Resultatene i studien indikerer at intervensjonen kan være fordelaktig for undergrupper av deltakere. Det var en sammenheng mellom arbeidsoppgaver som kan defineres som komplekse og utfordrende og en nedgang i depresjon og angst. Dette indikerer at deltakere som gjennom intervensjonen utviklet nye ferdigheter og opplevde mestring hadde størst positiv endring i mental helse. Dette støttes også av intervjuene der mestringsopplevelser var en viktig faktor for deltakerne.