The environmental requirements of piglets and use of the creep area

Abstract

Around 15% of all liveborn piglets die during the lactation period, and this poses a major economical and welfare challenge for the pig production. It has been hypothesized that an increased use of the creep area early after birth will reduce piglet mortality as it provides the piglets with heat and protection from crushing. The aim of this thesis was to investigate environmental requirements and preferences in newborn piglets, and to use this information in an attempt to design a more attractive piglet creep area. Furthermore, we wanted to test the hypothesis that a more attractive creep area would increase the use of the creep area, and reduce piglet mortality. The results showed that piglets were increasingly capable of using thermoregulatory behaviours like posture changes and to a lesser extent, degree of huddling, in order to adapt to changes in the thermal environment, but these strategies were not fine tuned at birth. The thermoregulatory behaviors affected the space occupied by a resting litter, and the creep area must be 1.26 m² in order to accommodate 14 piglets at three weeks of age. In the 60 minute preference test, the piglets preferred to rest in 42 ºC, and in a thick layer of sawdust. Piglets in crates spent more time in the creep area compared to piglets in pens. However, the piglets still chose to rest near the sow when a creep area large enough for the whole litter, containing high infrared temperatures and a thick layer of sawdust was presented in the farrowing pen. The findings from this thesis indicate that piglets are able to assess and adjust to their thermal environment and that they have clear preferences for high infrared temperatures. However, our results also show that quality of the creep area does not increase time spent in the creep area when the sow is present, and more importantly; increased time spent in the creep area does not reduce piglet mortality.

Rundt 15 % av alle levendefødte gris dør før avvenning, og dette er en stor utfordring for svinenæringen, både etisk og økonomisk. Man tenker seg at dersom spedgrisen bruker det varme spedgrishjørnet i bingen i en større grad tidlig etter fødsel, kan flere overleve grunnet et lavere varmetap og mer beskyttelse fra å bli ligget på av purka. Målet med denne avhandlingen var å undersøke spedgrisens miljøkrav og preferanser, og ved hjelp av denne kunnskapen utvikle et mer attraktivt spedgrishjørne. Vi ønsket også å undersøke om et mer attraktivt spedgrishjørne kan øke bruken av hjørnet tidlig etter fødsel, og om økt bruk kan redusere spedgristapet. Resultatene viste at spedgris er i stand til å tilpasse seg det termiske miljøet ved å endre sin individuelle liggepositur og, i en mindre grad, nærhet til kullsøsken, og at disse strategiene blir bedre utviklet med alder. Siden temperaturen påvirker spedgrisenes liggemønster, påvirket også temperaturen hvor stor plass et kull med spedgris opptok, og et spedgrishjørne med plass til 14 smågris ved tre uker bør være minimum 1.26 m² for at hele kullet skal få ligge samtidig. I preferansetesten foretrakk spedgrisene 42 ºC, og et tykt lag med sagflis fremfor andre temperaturer og liggeunderlag, men når disse to stimuliene ble kombinert i et spedgrishjørne med plass til alle, valgte de fortsatt å ligge hos purka. Spedgris i fikseringsbinger tilbrakte mer tid i hjørnet enn spedgris i løse binger. Resultatene fra denne avhandlingen viser dermed at spedgris er i stand til å vurdere, og tilpasse seg sitt termiske miljø, og at de har en klar preferanse for høye temperaturer og sagflis. Samtidig fant vi at selv om vi tilbyr spedgrisen et tilsynelatende attraktivt hjørne basert på disse preferansene, fortrekker de fortsatt å ligge hos purka de første dagene etter fødsel. Og kanskje ennå viktigere; vi fant at økt tid brukt i spedgrishjørnet ikke hadde noen sammenheng med spedgrisdødeligheten.