Sammenhengen mellom boligetasje og hjerte- og karsykdom

Abstract

Bakgrunn: Det har vært liten interesse for sammenhengen mellom etasjenivå og hjerte- og karsykdom (CVD). Den eneste tidligere studien som har blitt funnet, observerte en negativ assosiasjon. Foreslåtte forklaringer var: den vertikale fordelingen av luftforurensing og miljøstøy; bruk av trapper; og seleksjon av individer med ulik sosioøkonomisk status til ulike etasjenivåer. En positiv assosiasjon har også blitt foreslått, med utgangspunkt i teori om atmosfærens elektriske egenskaper. Folkehelserelevansen av økt kunnskap følger av globalt økende urbanisering og vekst i fleretasjes bebyggelse. Målet med denne studien har vært å undersøke assosiasjonen mellom boligetasje og prevalens av CVD, med fokus på hjerneslag. Metoder: Vi brukte data fra tverrsnittsundersøkelsen Helse og miljø i Oslo (HELMILO) fra 2009, med et representativt utvalg (N=12.479) av Oslo-innbyggere i alderen 39-85 år. Tre selvrapporterte sykdomsutfall som representerte prevalens ble inkludert: hjerneslag, venøs tromboembolisme (VTE) og claudicatio intermittens (IC). Vi studerte bivariate assosiasjoner mellom soveromsetasje (0-1, 2-3, 4-5, 6-10 og ≥11) og helseutfallene, med kji-kvadrattester. Ved bruk av multippel logistisk regresjonsanalyse kontrollerte vi trinnvis for tre blokker av potensielle konfunderende faktorer: sosiodemografi, sosioøkonomisk status (SES) (utdanning og yrkesstatus) og helseatferd. Vi tilpasset også egne modeller for blokkbeboere, testet om det forelå lineære sammenhenger ved å bruke en kontinuerlig etasjevariabel, og om botid på adressen (1-10 år versus >10 år) modifiserte sammenhengene. Resultat: Prevalensen av helseutfallene var ulik på tvers av etasjenivåene (p<0.01 i alle tilfeller). I justerte analyser hadde beboere på 6-10. etasje økt odds for en historie med VTE (OR 1.720; 95 % CI 1.174-2.518) og beboere på 11. etasje eller høyere hadde økt odds for historie med IC (OR 2.318; 95 % CI 1.237-4.345), sammenlignet med kjeller og 1. etasje. Vi fant også signifikante trender av økende prevalens med økende etasjenivåer for alle utfallene, inkludert hjerneslag, også i justerte analyser. Assosiasjonene forsvant når vi undersøkte blokkbeboerne for seg selv, bortsett fra sammenhengen mellom VTE og å bo på 6. etasje eller høyere, sammenlignet med kjeller og 1. etasje (OR 1.504; 95 % CI 1.007-2.247). Tid på adressen modifiserte ingen av assosiasjonene. Konklusjon: Boligetasje er positivt assosiert med utbredelsen av CVD blant innbyggere i Oslo. At assosiasjonene for en trend forsvant i analysen blant blokkbeboere kan tyde på residual-konfundering av bygningshøyde og SES (inntekt). Den gjenværende assosiasjonen mellom etasjenivå og VTE kan tyde på en effekt av etasje i seg selv, men ytterligere residual-konfundering av inntekt, bygningshøyde og muligens psykososiale faktorer virker mest plausibelt. Funnene kan vanskelig tas til støtte for noen av de de tidligere foreslåtte mekanismene for en sammenheng mellom boligetasje og CVD, og indikerer et behov for flere studier.

Background: There has been little interest in the association between floor level and cardiovascular disease (CVD). The only previous study that has been found, observed a negative association. Suggested explanations were: the vertical distribution of air pollution and environmental noise; use of stairs; and selection of individuals of different socioeconomic status to different floor levels. A positive association has also been suggested, with basis in theory about the atmosphere’s electric properties. The public health relevance of increasing the knowledge is given by globally increasing urbanization and growth in high-rise residencies. The aim of this study has been to investigate the association between residence floor level and prevalence of CVD, with emphasis on stroke. Methods: We used cross-sectional data from the Health and Environment in Oslo study (HELMILO) conducted in 2009, with a representative sample (N=12.479) of the inhabitants of Oslo, Norway, aged 39-85 years. Three self-reported health outcomes representing prevalence were included: stroke, venous thromboembolism (VTE) and intermittent claudication (IC). We studied bivariate associations between floor of bedroom (0-1,2-3,4-5,6-10 and ≥11) and health outcomes with chi square tests. Potential confounders (measures of socio-demography, socioeconomic status (SES) (education and occupational status) and health behaviors) were controlled for in multivariate logistic regression methods. We also fitted separate models for block apartment residents, tested for the presence of linear trends, and whether time at address (1-10 years versus >10 years) modified any of the associations. Result: The prevalence of all health outcomes differed across floor levels (p<0.01 in all instances). In adjusted analyses, residents of 6-10th floor had an increased odds of VTE history (OR 1.720; 95 % CI 1.174-2.518) and residents of 11th floor or higher had an increased odds of IC history (OR 2.318; 95 % CI 1.237-4.345), compared to basement and 1st floor. We also found significant trends of increasing disease prevalence by floor level for all outcomes, including stroke. The associations disappeared upon investigations of block apartment residents separately, except for a higher odds of VTE history in residents of 6th floor or higher (OR 1.504; 95 % CI 1.007-2.247). Time at address did not modify any associations. Conclusion: Floor level is positively associated with prevalence of CVD among inhabitants of Oslo. The disappearance of trends when we investigated block apartments separately may indicate residual confounding by building height and SES (income). The remaining association between floor level and VTE may point to an effect of floor level per se, although further residual confounding by income, building height and possibly psychosocial factors seems more plausible. The findings can hardly be taken in support of any of the earlier proposed mechanisms for an association between floor level and CVD, and indicate a need for more studies.