Habitat selection and prey choice in the house cat (Felis silvestris catus)

Abstract

The domestic cat’s effect on wildlife, especially as a predator on birds, has been increasingly debated in later years. Most studies that examine predation by cats have recorded home-brought prey or analyzed stomach contents of shot feral cats. In this study, a collar with both a camera and a GPS device was mounted on domestic cats to better record home range, habitat selection, activity, prey choice and capture rate. The recorded 95 % kernel home range size from this study was c. 3.6 ha on average, and was significantly influenced by the cats’ age. Cat sex, body mass and the presence of cat-flaps in the cat’s home had no effect on home range size. Time of day and cat sex were the most important effects on the level of general activity, i.e. distance moved per hour block. The cats showed a nocturnal diel pattern with highest activity in the darkest hours. Males had higher activity than females, but this effect was non-significant. The cats preferred to spend time in deciduous and mixed forest types, while they avoided coniferous forest. They also spent more time in agricultural land and in close proximity to building structures than would be expected by random choice. The probability of a plot being a cat GPS fix rather than random point increased with distance from the cat’s home. This indicates that the cats moved in a decisive manner towards their preferred hunting grounds. Hunting and prey capture activity were correlated with general activity, showing the same diel pattern. The observed capture rate was low, compared to other studies, and the cats captured few avian and mammalian prey. Insects were by far the most commonly captured prey. The cats moved their avian and mammalian prey far more often than they moved their insect prey, but did not present any prey item for the cat owner. This study is the first to mount camera and GPS device on domestic cats to determine habitat selection and capture rate, and suggests that recording home-brought prey underestimates actual capture rate.

Huskattens påvirkning på dyreliv, spesielt som fuglejeger, har blitt stadig mer debattert i senere år. De fleste studier som undersøker kattens jaktvaner har fokusert på å dokumentere hjem-brakt bytte og mageinnhold hos skutte villkatter. I denne studien ble et halsbånd med påmontert kamera og GPS-sender festet på huskatter og brukt til å bedre dokumentere hjemmeområde, habitat-seleksjon, aktivitet, byttedyrvalg og fangstrate. Det registrerte 95% kernel hjemmeområde fra denne studien var bare 3.6 ha i gjennomsnitt, og var signifikant påvirket av kattens alder. Kattens kjønn, kroppsvekt og tilgang på katteluke hadde ingen effekt på størrelsen av hjemmeområde. Tid på døgnet og kattens kjønn var de viktigste effektene på generelt aktivitetsnivå, dvs. forflytningsdistanse per timesblokk. Kattene viste en nattlig døgnrytme med høyest aktivitet i de mørkeste timene. Hanner hadde høyere generell aktivitet enn hunner. Jakt og bytte-fangst aktivitet var korrelert med generell aktivitet, og viste det samme døgnrytmemønsteret. Kattene foretrakk å tilbringe tid i løvskog og blandingsskog, mens de unngikk barskog. De tilbrakte også mer tid i fulldyrka jord og i nærheten av bygningsstrukturer enn man ville forvente ut fra tilfeldig valg. Sannsynligheten for at et registret punkt var en katt-GPSfiksering, istedenfor et tilfeldig punkt, økte med avstand fra kattens hjem. Dette indikerer at kattene bevegde seg på en bestemt måte mot sine foretrukne jaktområder. Den observerte jaktraten var lav, sammenlignet med andre studier, og kattene fanget få fugler og pattedyr. Insekter var et langt mer vanlig fanget bytte. Kattene flyttet sine fugle- og pattedyrsbytter langt oftere enn sine insektbytter, men presenterte ingen byttedyr for katteieren. Denne studien er den første som fester kamera og GPS-sensor på huskatter for å bestemme habitatvalg og fangstrate, og slik indikerer at dokumentasjon av hjembrakte byttedyr gir et underestimat av faktisk fangstrate.