En diskursanalytisk tilnærming til bevaring eller utvikling i byplanleggingsprosesser

Abstract

The purpose of this study was to examine how the issue of conservation and development is handled in urban planning processes. The reason for the theme lies in the increasing pressure on city spaces and how this challenges the consideration of the historical buildings. In development planning processes promotes actors with opposing arguments and perceptions of reality for urban development. In urban planning as a complex field I prominent opinions and views will often take control of processes.

To answer thesis research question I have made a discourse analytical approach based on planning for Globusgården in the period from 2013 to 2015. As the urban planning field consists of different cultures and values, I want to clarify views from relevant stakeholders and with the utterances expressed in planning and supporting documents.

I could identify three prominent discourses concerning development and conservation. Two dominant discourses appeared – the modernization discourse with private developers and architects as representatives – with the desire to develop high-rise buildings to replace Globusgården, and a local community discourse where municipal administration and politicians represent a trend in favor of population growth. The dominant discourses gather around elements from different discourses bound together. The argument is based on the high-rise buildings to be seen as a solution for the needs of the community, gathered around the modernization discourse. The county is the representative of the third discourse, conservation discourse. The argument is that the urban development in question should consider the cultural value of Globusgårdens. But the arguments are pushed aside as less significant compared to the preferred values in the dominant discourses. The thesis highlights the interests of improved communication process at earlier stages, which can help reduce task-oriented and long-term processes.

Formålet med denne oppgaven er å belyse hvordan spørsmålet om bevaring og utvikling blir håndtert i byplanleggingsprosesser. Bakgrunnen for temaet ligger til i det økende presset på byens arealer og hvordan dette utfordrer hensynet til den historiske bygningsmassen. I utviklingsplanprosesser fremmer aktører motstridende argumenter for virkelighetsforståelser for byutviklingen. I byplanlegging som et komplekst felt vil fremtredende meninger og synspunkter ofte bli styrende for prosessene.

For å besvare oppgavens forskningsspørsmål er det gjort en diskursanalytisk tilnærming med utgangspunkt i planleggingsprosessen for Globusgården i perioden fra 2013 til 2015. Ettersom byplanleggingsfeltet består av ulike kulturer og verdier, ønsker jeg å klarlegge synspunkter fra aktuelle aktører og med de ytringer som kommer til uttrykk i plan- og saksdokumenter.

Jeg kunne identifisere tre fremtredende diskurser som gjelder utvikling og bevaring. Det utpekte seg to dominerende diskurser – moderniseringsdiskursen med private utbyggere og arkitekter som representanter – med ønske om utvikling av høyhus til erstatning for Globusgården, og lokalsamfunnsdiskursen hvor kommunal administrasjon og politikere representerer en utvikling til fordel for befolkningsveksten. De dominerende diskursene samler seg rundt elementer fra forskjellige diskurser som bindes sammen. Argumentasjonen bygger på at høyhus må ses på som løsning for å dekke samfunnets behov. Fylkeskommunen er representant for den tredje diskurs, bevaringsdiskursen. Her er argumentet at byutviklingen skal være på Globusgårdens premisser. Men argumentene blir skjøvet til side da disse ikke blir sett på som betydningsfulle på lik linje med de dominerende diskursene. Oppgaven belyser hensynet til forbedret kommunikasjonsprosess, som kan bidra til å redusere saksorienterte og langvarige prosesser.