Sammenhengen mellom ungdoms og deres foreldres bruk av reseptfrie smertestillende

Abstract

Hodepine og somatiske smerter er et utbredt problem blant ungdom og mange bruker reseptfrie smertestillende for å håndtere plagene. I tillegg er det også gjort kjent at ungdom bruker reseptfrie smertestillende for andre plager av mer psykosomatisk karakter som stress, søvnproblemer og nervøsitet. Bruk av reseptfrie smertestillende er ikke risikofritt, og et høyt eller uriktig bruk kan representere et folkehelseproblem.

Studiens formål. Formålet med denne studien var å tilføre ny kunnskap om ungdoms bruk av reseptfrie smertestillende. Jeg ønsket å undersøke om det var en sammenheng mellom ungdoms og deres foreldres bruk av reseptfrie smertestillende medikamenter. I tillegg ble kjente faktorer som kan ha innflytelse på bruk av reseptfrie smertestillende, som hodepine, andre somatiske smerter, sosioøkonomisk status og ungdommenes og foreldrenes kjønn, også inkludert som mulige påvirkningsfaktorer i denne studien.

Materiale og metode. Studien har benyttet data fra Statistisk Sentralbyrås (SSB) ”Levekårsundersøkelsen” fra 2005 og 2012. Dette er en tverrsnittsundersøkelse som utføres årlig, med fokus på helse hvert 3-4 år. Spesielt for 2005 og 2012 var at en modul om ungdom i familien fra 13-15 år ble inkludert. Studiens utvalg bestod av 646 ungdom med en tilhørende forelder. Logistisk regresjon ble brukt for å undersøke sammenhengen mellom den avhengige variabelen (ungdoms bruk av reseptfrie smertestillende) og de uavhengige variablene.

Resultater. Resultatene viste en signifikant sammenheng (p < 0.001) mellom foreldre og de unges bruk av reseptfrie smertestillende i de tilfellene ungdom ikke rapporterte hodepine. Videre viste studien at hodepine, somatiske smerter og bruk av reseptfrie smertestillende var mer prevalent blant jenter og at reseptfrie smertestillende hovedsakelig brukes for hodepine. Analysene viste også en nedgang av hodepineprevalensen og bruk av reseptfrie smertestillende fra 2005 til 2012.

Konklusjon. Med bakgrunn i de teoriene som er presentert er det rimelig å anta at foreldrene påvirker ungdommens bruk av reseptfrie smertestillende. For å forebygge skader grunnet høyt eller uriktig bruk av reseptfrie smertestillende bør både ungdom og foreldre informeres om medikamentenes virkeområde og potensielle risikofaktorer. Foreldre bør også orienteres om sammenhengen mellom deres og ungdommens bruk, slik at holdninger og vaner kan bevisstgjøres. Å lære foreldre og ungdom mer hensiktsmessige mestringsstrategier kan trolig også bidra til å redusere forbruket.

Headache and pain is a common problem among adolescents and many use non-prescription analgesics in order to cope with these ailments. In addition, it has been shown that some adolescents use non-prescription analgesics for other purposes such as reducing stress, nervousness or improving sleep. Use of non-prescription analgesics is not without risk, and high or incorrect use might be considered as a public health issue.

Object of study. The purpose of this study was to provide new knowledge about adolescent use of non-prescription analgesics. I wanted to examine if there was an association between adolescent and parental use of non-prescription analgesics. Other known influencing factors such as headache, other somatic pain, socioeconomic status and gender of the adolescents and the parents were also included in the analyses.

Material and methods. This study is based on data from a cross-sectional health survey; “Norway Living Conditions Survey” conducted by Statistics Norway (SSB) in 2005 and 2012. The overall study is carried out annually, while the health section is repeated every 3-4 years. In 2005 and 2012 a module included information both about and from adolescent children (13-15 years) to the participating adults. The study sample consisted of 646 adolescents with an accompanying parent. Logistic regression was used to examine the association between the dependent variable (adolescents using non-prescription analgesics) and the independent variables.

Results. The results showed a significant correlation (p < 0.001) between adolescent and parental use of non-prescription analgesics in those cases where the adolescents did not report headache. Furthermore the study showed that both pain and use of non-prescription analgesics is more prevalent among girls and that non-prescription analgesics are used primarily for headaches. Analyses also showed a decrease of prevalence in headache and use of non-prescription analgesics from 2005 to 2012.

Conclusion. Given the theories presented in this paper it is reasonable to assume that parents influence adolescent use of non-prescription analgesics. In order to prevent damage due to high or incorrect use of non-prescription analgesics both adolescents and parents should be informed about indications and potential risks. Parents should also be informed about the association between their own and their adolescents’ use, so that they are made aware of their own attitudes and habits. Teaching parents and adolescents more appropriate coping strategies may also contribute in reducing consumption.