Jervejakt, på jegernes premisser? : en kvalitativ undersøkelse blant jervejegere i Østlandsområdet

Abstract

Myndighetene ønsker at bestandsmålet for jerv skal nås gjennom lisensjakt, da dette antas å være mer konfliktdempende enn andre former for uttak. Imidlertid vet man i dag at det har vært lite interesse for jervejakt og manglende kvotefylling i mange deler av landet. Jakta har dermed vært lite effektiv og må derfor suppleres med mer konfliktskapende metoder, som for eksempel hiuttak. Dette forsterker behovet for mer kunnskap fra de som faktisk driver med jervejakt. I denne studien har jeg derfor valgt å undersøke hvordan jegere med praktisk erfaring fra jervejakt ser på denne jakta og rammene rundt den. Jeg har blant annet valgt å se nærmere på hvilke faktorer jegerne mener er til hinder og gagn for en mer effektivt jakt på jerv, hva de mener de kan påvirke motivasjonen for å delta i jakta og hvordan de mener at disse utfordringene kan løses på en best mulig måte. Denne studien er basert på en kvalitativ undersøkelsesmetode med bruk av semistrukturerte dybdeintervjuer av jervejegere i Østlandsområdet, som har varierende grad av erfaring fra jakt på dette dyret. Jeg fant at det var stor grad av mistillit til en rekke ulike forvaltningsbeslutninger. De fleste informantene var spesielt negative til det de mente var for mye regler i tilknytning til praktisk jaktutøvelse ved lisensfellingen. De var også negative til dagens ressursbruk, forskjellsbehandling og manglende samarbeid. Ressursbruken mente flere i hovedsak kom av en overdreven overvåkingsaktivitet i forbindelse med de presise bestandsmålene, mens forskjellsbehandlingen i hovedsak var knyttet til bruken av soneforvaltning og det de anså som varierende politiske beslutninger i rovviltnemndene. De etterspurte derfor mer fagkunnskap på dette forvaltningsnivået. Det manglende samarbeidet mente de gjorde seg spesielt gjeldene mellom dem selv og forvaltningen, mellom regionale rovviltregioner og mellom Norge og Sverige. Jegerne kom med forslag til en rekke ulike løsninger på dagens problemer, og mente at dagens regelverk knyttet til den praktiske jaktutøvelsen trengte både en forenkling og noen tillegg for å bli mest mulig effektiv. Med bakgrunn i funnene fra denne studien er det tydelig at noe burde gjøres med den manglende tilliten til enkelte aspekter ved dagens rammeverk for jervejakt. Videre forskning og enkelte endringer i dagens forvaltningspraksis vil trolig være en fordel for myndighetene, for å sikre et videre samarbeid med jegerstanden og at man på den måten kan oppnå et mer effektivt uttak i framtida. Jegerne er ikke motivert av solidaritet med beitenæringa, og myndighetene må derfor forholde seg til dem først og fremst som jegere, og ikke forvente at de skal se på jervejakta som noe de gjør som en slags «borgerplikt». Myndighetene må altså forholde seg til jegerne på deres premisser.

The government strives for an achievement of the set population goals for wolverine to be reached through licensed hunting as this is assumed to lead to less conflict than other forms of population reduction. However, there has been little engagement for wolverine hunting, and the licensed hunting therefore has to be augmented with more high-conflict measures, such as killing cubs in the den. This strengthens the need for more knowledge from the current wolverine hunters. In this study I have therefore chosen to examine how hunters with practical experience from wolverine hunting actually view this type of hunting and the framework for the hunt. I have, amongst other things, chosen to delve into which factors the hunters perceive as hinders and benefits for a more efficient wolverine hunt, what they perceive as motivational factors for hunting and how they believe these challenges can be resolved in the best possible way. This study is based on a qualitative investigation method with the use of semi-structured indepth interviews of wolverine hunters in Eastern Norway. The hunters had a varying degree of hunting experience on wolverine. My findings suggested a high degree of mistrust to many management decisions. Most of the informants were especially negative to what they perceived as “too many rules” in connection with the practical hunting execution during the licensed hunt. They were also negative to the current resource use, differential treatment, and lack of cooperation. The resource use, most hunters perceived as an excessive monitoring activity in connection with the precise set population goals, while the differential treatment was mainly connected to the use of zone management, and what they perceived as variable political decisions in the regional Large Carnivore Boards. The hunters requested more scientific knowledge in these regional Boards. The lack of cooperation was especially pointed out between themselves and the management, between the regional Large Carnivore Boards, and between Norway and Sweden. The hunters suggested a number of different measures to solve the current challenges, and believed that the current rules connected to the practical hunt needed both a simplification and some amendments to be more effective. Based on these findings it is clear that something needs to be done with the lack of trust to some aspects with today’s framework for wolverine hunting. Further research, and some changes in the current management practice will probably be beneficial for the government to assure a continuing cooperation with hunters, and because in this way it is possible to achieve a more efficient population reduction in the future. The hunters are not motivated by solidarity with the livestock industry, and the government therefore has to relate to them as hunters first of all, and not expect them to view the wolverine hunt as a sort of “civic duty”. In conclusion, the government needs to relate to the hunters on their terms.