Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorAamodt, Geir
dc.contributor.advisorBerg, John Erik
dc.contributor.authorHamnes, Malin
dc.date.accessioned2016-11-16T12:01:03Z
dc.date.available2016-11-16T12:01:03Z
dc.date.issued2016-11-16
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2421309
dc.description.abstractBakgrunn: Hjertesykdom er den ledende dødsårsaken i de fleste land i verden. Til tross for en sterk nedgang i dødeligheten og forekomsten av hjerte- og karsykdom de siste 40 årene, er hjerte- og karsykdom den viktigste årsaken til dødelighet og sykdom på verdensbasis og er fortsatt et stort folkehelseproblem. Finanskrisen i 2007-2008 har utviklet seg til å bli en sosialkrise ved å true mange menneskers jobbutsikter, inntektsgrunnlag og levekår. Det kardiovaskulære systemet vårt er sårbart for stressorer som en økonomisk krise kan bidra til. De endringene personer møter etter å ha mistet jobben kan være av like stor risiko som de kjente risikofaktorene for hjerte- og karsykdom. Formål: Formålet med oppgaven har vært å sammenligne to velferdsland som tilsynelatende har opplevd lignende reaksjoner etter den økonomiske krisen. Vi ønsket i denne oppgaven å se om arbeidsledighet er relatert til en høyere eller lavere forekomst av hjerte- og karsykdom for menn og kvinner i Norge og Australia. Metode: Dette er en retrospektiv kohortstudie, der vi har valgt å benytte data innhentet for år 1999-2012. Dataene fra Norge er innhentet fra Statistisk sentralbyrå og sammenlignbare data for Australia ble hentet fra Australian Insitute of Health and Welfare og Australian Bureau of Statistics. Resultater: Studien viste ingen signifikante sammenhenger på 5 prosentnivå, mellom økt arbeidsledighet og økt forekomst (insidensrate) av hjerte-og karsykdom. Til tross for dette kan fire av resultatene vurderes som grensesignifikante på ett 11 prosentnivå. På dette nivået viste studien en økning i insidensratene for hjerte- og karsykdom når arbeidsledigheten økte. Dette for nesten samtlige diagnoser og for begge kjønn. Den største økningen av hjerte- og karsykdom ble observert hos menn i Australia for akutt hjerteinfarkt med ett års lag(forsinkelser), og for akutt hjerteinfarkt for kvinner i Norge uten lag. Resultatene viser at kvinner i Norge og menn i Australia i større grad ble negativt påvirket av en økning i arbeidsledigheten etter den økonomiske krisen. Konklusjon: Studien vår kan ikke konkludere med at økt arbeidsledighet kan føre til en økt forekomst av hjerte- og karsykdom for kvinner og menn i Norge og Australia. Likevel ser man at tendensen for akutt hjerteinfarkt i større grad blir påvirket i en negativ retning ved økt arbeidsledighet. Det er imidlertid behov for mer forskning på seneffektene av den økonomiske krisen og inkludere faktorer tilknyttet sosioøkonomisk status og livsstilsfaktorer. Dette vil kunne tilføre nødvendig kunnskap på helseeffekter av den økonomiske krisen i 2007-2008.nb_NO
dc.description.abstractBackground: Heart disease is the leading cause of death in most countries in the world despite there being a sharp decline in mortality and incidence of cardiovascular disease in the past 40 years. Cardiovascular disease is the leading cause of mortality and illness worldwide, and still a major public health problem. The financial crisis in 2007-2008 has evolved to become a social crisis by threatening many people's job prospects, livelihoods and living conditions. Our cardiovascular system is vulnerable to stressors such as an economic crisis, which may have health implications. The changes people face after losing their job may be similar the known risk factors for cardiovascular disease. Purpose: The purpose of this study was to compare two welfare countries that apparently have experienced similar reactions after the economic crisis. We wanted to see if unemployment is related to a higher or lower incidence of cardiovascular disease for men and women in Norway and Australia. Method: This is a retrospective cohort study where we use the data for year 1999-2012. The data used from Norway is obtained from Statistics Norway and comparative data from Australia was obtained from the Australian Institute of Health and Welfare and the Australian Bureau of Statistics. Results: The study showed no significant associations at 5% level between higher unemployment and increased incidence rate of cardiovascular disease. Despite this, four of the results are considered boundary significant an 11% level. At this level, the study showed an increase in the incidence rates of cardiovascular disease when unemployment is rising. This applies for almost all diagnoses and both sexes. The biggest increase of cardiovascular disease was observed for males in Australia for Acute myocardial infarction (AMI) with a one-year lag(delay), and for AMI for women in Norway with no lag. The results show that women in Norway and men in Australia to a greater extent were negatively affected by an increased unemployment after the economic crisis. Conclusion: Our study cannot conclude that increased unemployment may leads to an increased incidence of cardiovascular disease for women and men in Norway and Australia. We do however see a tendency for AMI increasingly being influenced in a negative direction by increased unemployment. Future research should on late effects of the economic crisis and include factors associated with socioeconomic status and lifestyle, as this could help give a greater insight into health effects of the economic crisis in 2007-2008.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Ås
dc.rightsNavngivelse-Ikkekommersiell-IngenBearbeidelse 3.0 Norge*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/3.0/no/*
dc.subjectFolkehelse, hjerte- og karsykdom, arbeidsledighet, sosial ulikhet, makroøkonomi, økonomisk krise, finanskrisenb_NO
dc.titleHelseeffekter etter den økonomiske krisen i 2007-2008 : en sammenligning av to land med ulik påvirking av økonomiennb_NO
dc.title.alternativeHealth effects of the economic crisis in 2007-2008. A comparison of two countries with different influence on the economynb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Epidemiology medical and dental statistics: 803nb_NO
dc.subject.nsiVDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Occupational health: 809nb_NO
dc.source.pagenumber68nb_NO
dc.description.localcodeM-FOLnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse-Ikkekommersiell-IngenBearbeidelse 3.0 Norge
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse-Ikkekommersiell-IngenBearbeidelse 3.0 Norge