Bruk av utrangeringsinformasjon for undersøkelse av risikofaktorer og arvegrad for mastitt hos Norsk Kvit Sau (NKS)

Abstract

Formålet med denne oppgaven var å vurdere ulike risikofaktorer som kan påvirke mastitt blant søyer i første paritet, undersøke genetisk variasjon, samt å vurdere om mastitt som utrangeringsårsak egner seg til bruk i en avlsplan for Norsk Kvit Sau (NKS). Dataene ble hentet fra sauekontrollen, og egenskapene som ble undersøkt var om søyene ble utrangert for mastitt eller mastitt + skade på jur/spener. Det var nødvendig å sette en rekke krav til datasettet for å få pålitelige data noe som gjorde at mange observasjoner gikk tapt underveis. Spesielt kravet om at besetningsårene skulle ha oppført en gyldig utrangeringsårsak (ikke blank eller annet) for minimum 90% av observasjonene, førte til et betydelig datatap. Det ble satt to ulike krav til minimum antall søyer per vær, 5 og 10, for å se hvordan dette påvirket farvariansen og arvegraden. De to endelige datasettene hadde henholdsvis 31725 og 22209 observasjoner på søyer i første paritet, hvorav 13% av disse var toåringer. 4,9% av søyene ble utrangert for mastitt, og 8,1% for mastitt eller skade på jur/spener. Alder, lammetall, og hvor mange lam søye gikk med om høsten hadde signifikant effekt på hvorvidt hun ble utrangert for mastitt. Toåringene var mer utsatt, og mastittrisikoen så ut til å øke med økende lammetall. Det var mer negativt for søya å gå uten lam på høsten enn å gå med ett. Videre var det signifikant forskjell på om ei søye gikk med 3 eller 2 lam om høsten i forhold til om hun ble utrangert for mastitt, hvor førstnevnte økte risikoen. For estimering av arvegrad ble besetning, år og alder, i tillegg til far inkludert i modellene. Det ble forsøkt modeller med og uten interaksjon mellom besetning og år, hvor førstnevnte modeller ga høyere estimater. Arvegradene ble estimert med AsReml både ved bruk av lineære- og terskelmodeller. For mastitt varierte arvegraden fra 0,0038 (±0,0038) til 0,0065 (±0,005 SE) med lineære modellene, og fra 0,002 (±0,012) til 0,014 (±0,018) med terskelmodellene. For mastitt + skade på jur/spener varierte arvegraden fra: 0,0041 (±0,0039) til 0,0125 (±0,0065) ved bruk av lineære modeller og fra: 0,006 (±0,01) til 0,029 (±0,018) ved bruk av terskelmodellene.

The purpose of this study was to determine different factors affecting mastitis, estimate genetic parameters, and investigate the possibility to include mastitis, registered as a reason for culling, in a breeding plan for Norwegian White Sheep (“NKS”). The data was collected from the Norwegian sheep recording system (“Sauekontrollen”), and two different binary, explanatory variables was explored; The reason for culling registered as mastitis, and the reason for culling registered as mastitis or damage to udder/teat. To ensure reliable data it was necessary to set a number of requirements, which led to loss of many observations. Including just herd*years that reported a reason for culling (not blank or other) for at least 90% of the slaughtered ewes, led to the biggest data loss. Furthermore, it was set two different requirements as for how many daughters each sire should have in the dataset, to see how this effected the sire variance and heritability of mastitis. The requirements were minimum 5 and minimum 10 daughters per sire, and the two final datasets had 31725 and 22209 respectively. The observations described ewes in first parity, of which 13% were two year olds. The frequency of mastitis was 4,9%, and the frequency of mastitis + damage to udder/teat was 8,1%. Age, number of lambs born, and how many lambs ewes was registered with in autumn all had significant effect on whether or not ewes was culled because of mastitis. Two year olds were more at risk than yearlings, and the risk of mastitis seemed to increase with increasing number of lambs born. Ewes without lambs in autumn had a bigger risk of getting culled because of mastitis, than ewes with one lamb. In addition, ewes with 3 lambs had a significantly higher risk than ewes with two lambs. Herd, year, age and sire were included in the models for estimating genetic parameters, and maximum likelihood was used with the AsReml software. Models with and without interaction between herd and year were run, and the models without an interaction gave the highest heritability estimates. The heritability estimates for mastitis ranged from 0,0038 (±0,0038) to 0,0065 (±0,005 SE) for the linear models, and from 0,002 (±0,012) to 0,014 (±0,018) with the threshold models. For the explanatory variable mastitis + damage to udder/teat the heritability varied from 0,0041 (±0,0039) to 0,0125 (±0,0065) by the linear model, and from 0,006 (±0,01) to 0,029 (±0,018) by using the threshold model.