Lønnsomheten i forhåndsrydding før slutthogst

Abstract

Mindre aktive skogeiere og mindre fokus på skoghygiene, kombinert med større og større maskiner som er mer følsomme overfor undervegetasjon og små trær, gjør forhåndsrydding til en potensielt viktig brikke i arbeidet med rasjonaliseringen og effektiviseringen av verdikjeden for tømmer som er satt i gang av skogeierorganisasjonene i Norge. Denne oppgaven har sett på potensialet for-, lønnsomheten i- og potensielt omfang av forhåndsrydding. To sluttavvirkningsdrifter ble subjektivt valgt ut fordi de hadde det som ble oppfattet som tett undervegetasjon av gran før de ble oppdelt i parseller på 1 dekar. Parsellene ble kategorisert etter antallet undervegetasjonstrær per dekar og fikk tre ulike behandlinger innen samme kategori: Brønnrydding der rydding ble foretatt 1 meter rundt hvert utnyttbart tre, snaurydding der all undervegetasjon ble fjernet og en urørt kontroll. Det ble så gjennomført en enkel tidsstudie på hogstmaskinen for å finne forskjellen i tidsbruk på enkeltrenivå og bestandsnivå med og uten undervegetasjon. For små utnyttbare trær økte ikke tidsbruken på trær som var påvirket av undervegetasjon, men forskjellen ble tydeligere med større diameter i brysthøyde. På de største trærne brukte maskinen mye mer tid hvis treet var påvirket av undervegetasjon. Brønnrydding eliminerte nesten den indirekte tapstiden, men den direkte tiden, som utgjorde en stor andel av den totale tapstiden ble ikke påvirket. Snaurydding eliminerte begge tapstider. Snaurydding ble derfor ansett som det mest lønnsomme forhåndsryddetiltaket i sluttavvirkning. Lønnsomheten av forhåndsrydding var usikker når skogfond ikke ble benyttet, men med bruk av skogfond var lønnsomheten svært god og stigende med økende tetthet av undervegetasjon. Hvorvidt det er mulig å bruke skogfond til forhåndsrydding før slutthogst er omdiskutert. Timeprisen på hogstmaskinen hadde også stor betydning for lønnsomheten. Høyere timepris gav bedre lønnsomhet av forhåndsrydding. Ryddetiden var klart avhengig av antallet undervegetasjonstrær per dekar.

With forest owners interest in forestry decreasing and less focus on tending their own forest, combined with harvester machines increasing in size and being more sensitive to undergrowth, the potential for pre-clearance an important piece of rationalizing and streamlining the timber value chain, which has been seen as important by the forest owner associations in Norway. This paper has looked at the potential for-, profitability of- and the potential scale of pre-clearing I Norway. Two logging sites was subjectively chosen because they was perceived as having dense undergrowth. Later they were divided into parcels of 0.1 hectare. The parcels were categorized by the number of undergrowth trees per hectare and received three different treatments within the same category: In one the undergrowth was removed only within 1 meter around each merchantable tree, in other parcels all undergrowth was removed and finally there was an uncleared control parcel. It was then carried out a simple time study on the harvester to find the difference in the time spent on single-trees and in the stand, with and without undergrowth. For small merchantable trees, the time consumed did not increase on trees that were influenced by the undergrowth, but the difference was more pronounced with larger diameter. On the largest trees, the machine spent much more time if the tree was influenced by the undergrowth. Clearing only one meter around merchantable trees nearly eliminated the indirect time loss, but the direct time loss, which accounted for a large proportion of the total time loss, was not affected. Clearing all undergrowth eliminated both time losses. Clearing all undergrowth were considered the most profitable pre-clearing method in harvesting. Profitability of pre-clearance was uncertain when the Norwegian forest investment credit was not applied, but when it was used the profitability was very good and increasing density of undergrowth was rising. Whether it is possible to use forest investment credit when pre-clearing before harvesting has been debated. The hourly rate on the harvesting machine also had great impact on profitability. Higher hourly rate showed improved profitability of pre-clearing. Time consuming during the manual clearing of undergrowth was clearly dependent on the number undergrowth trees per hectare.