Risikofaktorer for tap av lam i Sør-Trøndelag : hvor viktig er kongeørn (Aquila chrysaetos)?

Abstract

Det er knyttet stor usikkerhet til hvor stor del av tapet av lam som er forårsaket av kongeørn (Aquila chrysaetos) i Sør-Trøndelag. Denne rapporten tar for seg resultatene fra en undersøkelse med radiomerkede lam, utført i Rødsjø beiteområde i Rissa kommune, i Sør-Trøndelag. Tapsårsakene til lam på utmarksbeite ble kartlagt beitesesongen 2014 og 2015, i 4 besetninger ved bruk av dødsvarslere. Dødslokalitetene ble benyttet for å undersøke om dødsrisikoen ble påvirket av ulike landskapsfaktorer, og om dette var ulikt for hver dødsårsak. Dette ble analysert ved bruk av risikomodeller som sammenligner habitatet på dødslokalitetene mot habitatet på et stort antall tilfeldige punkter i terrenget. Habitategenskaper ble trukket ut av digitale kart. Beste modell for hver dødsårsak ble valgt på bakgrunn av AIC-verdi. Av 1282 lam på beite, ble 796 lam utstyrt med «dødsvarslere». Av de radiomerkede lammene ble 162 dokumentert med dødsårsak. Blant radiomerkede lam med kjent dødsårsak, ble 26 % tatt av kongeørn, 19 % omkom av sykdomsårsaker, 8 % omkom i ulykker og 33 % ble registrert med ukjent dødsårsak. Lam hadde høyest risiko for å dø av sykdom lavt i terrenget. Det var høyest risiko for kongeørnpredasjon ved ca. 300 moh. og i slakt terreng. Hvis en stor del av tapene i ukjent- og ulykke-gruppen forårsakes av kongeørn forventes disse å ligge i samme type terreng som lam drept av kongeørn. Risiko for ulykke ble påvirket av høyde, og risikomodellen med samme faktorer som kongeørnmodellen var 2,9 AIC høyere. Risiko for å dø av ukjente årsaker ble påvirket av helningsgrad og kongeørnmodellen var bare 0,7 AIC høyere (og ble dermed ansett som en konkurrerende modell). Jeg kan derfor ikke konkludere om mørketallene i tap er forårsaket av kongeørnpredasjon. Dette kan skyldes en relativt liten datamengde, men også at det kan være flere dødsårsaker enn kongeørnpredasjon som inngår i ukjentkategorien. Det er også viktig å påpeke at det kan være årlige variasjoner som ikke fanges opp i et 2-årsstudium. Med bakgrunn i mine resultater foreslår jeg følgende alternative tiltak for å fremme forvaltningen av besetningene i Rødsjø beiteområde; øke tilsyn i de områder med høyest sannsynlighet for predasjon, samt vurdere tidspunkt for mest intensivert tilsyn. Ved «habitatdirigering» kan besetningene holdes unna de områder der sauene har høyest risiko for å bli utsatt for predasjon.

There is a large degree of uncertainty connected to how much of the total loss of lambs are caused by predation by the Golden eagle (Aquila chrysaetos) in Sør-Trøndelag. This report details the results from a study on radio-collared lambs in Rødsjø grazing area in Rissa municipality in Sør-Trøndelag. The factors affecting loss of lambs on outfield-grazing was registered in the grazing season 2014/2015 in four herds by the use of death-monitors. Localities of deaths were investigated to determine whether the death risks was affected by landscape variables, and if this differed between causes of death. This was analyzed by the use of risk-models which compare the habitat on the locations of death with the habitat on a large amount of random points in the terrain. Habitat qualities were extracted from digital maps. The most parsimonious model for each cause of death was chosen by its AIC-value. Out of 1282 lambs on pasture, 796 lambs were fitted with a “death-monitor”. Of the radio-collared lambs, 162 were documented with cause of death. Of these, 26% were predated by the Golden eagle, 19% died of diseases, 8% died in accidents, and 33% died of unknown causes. Lambs had the highest risk of death from diseases at low altitudes. The highest risk of being predated by Golden eagle was at approximately 300 m.a.s.l., and in gently sloping terrain. If a large degree of the losses in the unknown- and accident category is in fact caused by Golden eagle predation, these losses are expected to take place in the same type of terrain as documented for the lambs known to be killed by Golden eagles. The risk of accident related deaths was influenced by altitude, and the risk model with the same factors as the Golden eagle-model was 2.9 AIC higher. The risk of death from unknown causes were affected by the slope and the Golden eagle-model was only 0.7 AIC higher (and therefore considered as a competing model). I can therefore not conclude on whether the unknown causes of death are caused by predation by Golden eagles. This can be due to relatively low amounts of data, but also because there can be many common causes of death in the unknown category. It is also important to point out that there can be yearly variations which are not discovered in a 2 year study. Based on my results, I suggest the following alternative measures for the management of the herds in the Rødsjø grazing area; Increase supervision in the areas with the highest risk of predation, and also consider intensifying supervision during critical periods. By the use of “habitat-redirection”, the herds can be kept away from the areas with the highest risk of predation.