Konsekvensutredning ved energiutbygging i Norge : en studie av ansvarsforhold og tilhørende utfordringer.

Abstract

Denne masteroppgaven ser nærmere på systemet for konsekvensutredninger ved vind- og vannkraftutbygging i Norge. Studien tar utgangspunkt i at utbygger er ansvarlig for utredningene, og undersøker om dette påvirker kvaliteten av disse. Datagrunnlaget for studien dannes av tretten intervjuer med forskjellige aktører fra konsekvensutredningssystemet. Disse aktørene er utbyggere, utredere og forvaltere. Oppgavens tema er trolig ikke utforsket tidligere, og på forhånd var det minimalt med relevant data tilgjengelig. Denne studiens mål er derfor å identifisere mulige utfordringer i systemet som kan utforskes nærmere i senere studier. Studien viser at pris trolig er viktigste faktor når utbygger leier inn konsulenter for å gjennomføre konsekvensutredninger. Dette betyr at utrederne som priser seg lavest ofte får utredningene. I tillegg til pris nevnes også kompetanse, referanser og personlige egenskaper som viktige faktorer. Oppgaven har funnet at det oppstår en konkurransesituasjon mellom utrederne når de lager tilbud til utredningsoppdragene. Fordi pris som regel er det viktigste for utbygger fører denne konkurransesituasjonen til et prispress på utrederne. Konsekvensene av dette prispresset er ofte at utredernes tid i felt blir redusert, at kompetente fagfolk forsvinner fra bransjen, og at det oppstår konflikter mellom utrederne. Disse konsekvensene utgjør trolig en trussel for utredningenes kvalitet. Ifølge studien har utbyggerne trolig et positivt forhold til konsekvensutredningene. Det vil si at de forstår grunnen til at de må utrede konsekvensene av tiltakene sine, og innser sitt samfunnsansvar. Dette, i kombinasjon med utredernes lojalitet til sitt fag, fører til at vinklede eller uhederlige utredninger er sjeldne. Likevel har studien vist at vinklede utredninger kan oppstå ubevisst fordi utreder er avhengig av utbygger som oppdragsgiver. De fleste av utrederne savner et minimumskrav til tid i felt i utredningsprogrammene. Et slikt krav ville trolig lettet noe av prispresset på konsulentene, og igjen vært positivt for konsekvensutredningenes kvalitet. I dag finnes det ingen formelle krav til personene som skal utføre konsekvensutredningene. Denne studien har kommet frem til at krav om spesifikk kompetanse for utrederne som en del av situasjonstilpassede utredningsprogrammer ville vært svært positivt for kvaliteten på konsekvensutredningene. Flere av intervjuobjektene ønsker et nasjonalt organ som kunne hatt ansvaret for å lage utredningsprogrammer, bestille utredninger og kvalitetssikre de ferdige konsekvensutredningene. Innføringen av et slikt organ ville trolig bedret den generelle kvaliteten på konsekvensutredningene.

This master thesis examines the system for environmental impact assessments (EIA) conducted when building wind and hydro power stations in Norway. The study’s main focus is that the developer is responsible for the EIA’s, and the investigation centered on whether this affects the quality of the assessments. The data used in the study was gathered through thirteen interviews of people working with EIA, including developers, managers and EIA consultants. The availability of relevant data was minimal, likely because this thesis topic was never examined before. For this reason, the study aimed to identify possible challenges in the EIA system, and then those challenges can be explored in future studies. It seems that price is the main factor when a developer engages the EIA consultants. This means that the cheapest consultants often get to do the assessments. The consultants’ competence, experience and personal characteristics were mentioned as important factors. This study found that a competitive situation occurs between the EIA consultants when they make their offers. This forces the consultants to lower their prices, because price is the main factor for success in landing the contract. An important consequence of this is often a reduction of the consultant’s time out in the field, that in turn reduces the quality of the EIA. It also results in consultants with high competence choosing other fields of work, reducing the number of experts in the field available to work on EIAs. Hence there is reason to believe that the situation of competition threatens the quality of the EIA. The interviews showed that developers are mostly positive towards the EIA concept. They understand the importance of the EIA, and why they have to assess the impacts of their projects to protect the environment and society. This, combined with the EIA consultant’s loyalty to their discipline, leads to most IEAs being unbiased, objective and honorable. Still, it seems that because the consultants are hired by the developers as their consultant on a project, they can unconsciously produce dishonorable assessments. Most of the EIA consultants expressed the need for a minimum amount of time in the field to be part of the EIA program. This would most likely lighten the consultants’ price pressure, which would be positive for the general quality of the EIAs. Today, anyone can produce an EIA. There are no formal requirements for the consultants. This study found that a requirement of specific competence should be part of a tailor-made EIA program. This would most likely be very positive for the general quality of the EIAs. Among the people interviewed, several mentioned that they wanted a national body of supervision which could manage the EIA systems. The body of supervision could be responsible for making the EIA programs, ordering and dealing out the assessments, and supervising the over-all quality of the EIAs. Introduction of a national body of supervision like this would most likely greatly improve the general quality of the EIAs.