Restaureringssuksess av sidebekker til Verdalselva, klassifisering av økologisk tilstand med bunndyr som kvalitetselement og forventningsverdier til ungfisktetthet av laksefisk

Abstract

Sjøørretpopulasjonene (Salmo trutta) har mange steder i landet blitt reduserte. Det er trolig sammensatte årsaker til dette, men habitatforringelser i gyte- og oppvekstområdene, i all hovedsak mindre elver og bekker tilknyttet kysten, er utbredt. Denne studien har hatt som mål å undersøke og klassifisere økologisk tilstand i henhold til Vannforskriften for ni sjøørretbekker tilknyttet Verdalselva. Det har i disse bekkene blitt utført flere tiltak for å bedre forholdene for sjøørreten, og effekten for tre av disse tiltakene, i form av fisketrapper, har blitt undersøkt. Bunndyrfauna (ASPTindeks) har blitt benyttet som kvalitetselement for klassifiseringen av økologisk tilstand, i tillegg til at estimert fisketetthet var med i vurderingen av økologisk tilstand for laksefisk. Tot-P og Tot-N ble brukt som støtteparametere. Bekkene ble også kartlagt for potensielle vandringshindre, -barrierer og andre økologiske problemer. Videre ble de gitt grad av egnethet for gyting og oppvekst. Kun to bekker nådde miljømålet om minimum god økologisk tilstand. De fleste bekkene var tydelig preget av jordbruk i nedbørsfeltet, og viste tegn til eutrofiering. Manglende kantvegetasjon og utglidninger var vanlig i mange av bekkene, særlig i bekkene nederst i vassdraget. Fisketrappene synes å ha en viss effekt, men mistenkes å være selektive og fungere forskjellig under ulike vannføringer. Flere av bekkene har mistet store deler av sitt naturlige produksjonsareal for sjøørret, som følge av habitatfragmentering i form av blant annet dårlig tilrettelagte kulverter og bekkelukkinger. Tiltak bør utføres for å øke sjøørretproduksjonen og for å nå miljømålet for bekkene som nå ikke gjør det. Til slutt er det foreslått videre tiltak som i hovedsak består av økt tilrettelegging for vandrende fisk, utbedring av manglende kantvegetasjon og tilførsel av stein og død ved.

Anadromous brown trout, (sea trout, Salmo trutta) populations have declined many places in Norway. There are complex reasons for this, but degradation of spawning- and nursery areas, mainly in small coastal rivers and streams, is widespread. The aim of this study was to examine nine sea trout tributaries of Verdalselva and assess their ecological status according to the European Water Framework Directive and its Norwegian derivative. Several restoration measures have been conducted aiming at improving the sea trout conditions in these streams. The effect of three of these measures, in the form of fish passages, was examined. Benthic invertebrates (ASPT index) was used as a quality element for the classification of ecological status. In addition, estimated densities of brown trout juveniles were included in the assessment of ecological status for salmonids. Tot-P and tot-N were used as supportive parameters. All streams were examined for potential migration barriers and other ecological challenges, and within-stream stretches were assigned a degree of suitability as spawning- and nursery habitats. Only two streams reached the goal of minimum good ecological status. Most streams were clearly influenced by agriculture in the catchment area, and showed signs of eutrophication. Loss of riparian vegetation was common, and soil from agriculture land has many places slid into the streams, especially in lower reaches streams. The fish passages appeared to have slight effects on brown trout production, but they also seemed to select and operate differently under various water regimes. Several of the streams have lost much of their natural production area for sea trout due to habitat fragmentation, for instance, by poorly adapted culverts and stream piping. Measures ought to be put into operation to increase the sea trout populations, and to achieve at least good ecological status of streams that currently do not meet the standards. Further action has finally been proposed and where facilitation of fish migratorion passages, restore riparian vegetation, and supplying rocks, gravel and dead wood so as to improve habitat heterogeneity.