Råte i gran på Nord-Vestlandet

Abstract

Grana vokser ikke naturlig på Nord-Vestlandet, men er blitt plantet ut i nyere tid. Heterobasidion parviporum er den største skadegjøreren av råtesopper i det naturlige utbredelsesområde for gran, men dens opptreden utenfor dette området er lite kjent. På Vestlandet opptrer imidlertid H. annosum men dens opptreden og utbredelse nordover er lite kjent. Utgangspunktet for oppgaven er å se om råte forårsaket av Heterobasidion spp. og andre råtesopper er et utbredt problem i området. Stormers effekt på råtefrekvensen ble også undersøkt. Stubber av gran ble undersøkt for råteskader i kommunene Ørsta, Sunndal og Halsa i Møre og Romsdal og Hemne i Sør-Trøndelag. To typer hogstfelt ble undersøkt hvor den ene typen hogstfelt ble avvirket etter stormen Dagmar, og det ble gjort undersøkelser i ni felt av denne typen to til tre år etter hogst. I disse prøveflatene hadde det vært råte i 21,7 % av trærne før de ble avvirket (gammel innråte), men det var store forskjeller mellom flatene og fra 0 % til 94,4 % hadde innråte ved hogst. Det var innråte forårsaket av Heterobasidion spp. i 8,5 % av stubbene. I 6,9 % av stubbene var det en innråte forårsaket av Armillaria spp. Den andre typen hogstfelt ble avvirket i 2015 grunnet hogstmodenhet, og det ble gjort undersøkelser i fem prøveflater av denne typen. Det var en gammel innråte i 17,4 % av stubbene, og det var innråte forårsaket av Heterobasidion spp. i 4,1 % av stubbene fra disse flatene. I tillegg ble det funnet to stubber som var blitt infisert med Heterobasidion spp. etter hogst. I en stubbe var det H. annosum og den andre var det H. parviporum. Armillaria spp. fantes kun som innråte i disse feltene, og ble funnet i 12,4 % av stubbene. Det ble gjort funn av H. annosum i Halsa kommune, og dette er den nordligste registreringen av arten i Norge, muligens også i verden. Heterobasidion parviporum ble også funnet i Halsa, og dette er første registrerte funn av arten i dette området som ligger utenfor granas naturlige utbredelsesområde. Dette betyr at H. parviporum er på vei inn i den planta granskogen på Nord-Vestlandet. Armillaria spp. ble funnet i alle kommunene. Det ser ut til at råtefrekvensen for Heterobasidion spp. og Armillaria spp. var relativt lik i studieområdet. Cylindrobasidium evolvens, Peniophora spp., Sistotrema brinkmannii og Stereum sanguinolentum ser også ut å være vanlige råtesopper i studieområdet. Undersøkelsen gav ingen entydige svar på om stormer er med på å øke råtefrekvensen.

Norway spruce does not grow naturally in the western part of Norway, but has been planted out in this area in recent times. Heterobasidion parviporum are the most damaging decay fungi of Norway spruce in its natural range in Norway, whereas its occurrence outside this area is poorly known. Heterobasidion annosum is the only Heterobasidion species in the western part of Norway, but the occurrence and spread northwards is poorly understood. The aim for the study was to find out if decay caused by Heterobasidion species and other decay fungi was a widespread problem in the North-Western part of Norway. The effect of storms on the frequency of decay was also investigated. Stumps of Norway spruce were investigated for decay in the municipalities of Ørsta, Halsa, Sunndal and Hemne. Two types of logging fields were investigated. The first-type stands had been logged because of injuries caused by the cyclone Dagmar. Data from nine fields of this type were sampled. There had been decay in 21.7 % of the trees before they were harvested (old decay), but there were large differences between the sampling fields (stump decay frequency ranged from 0% to 94.4 %). Heterobasidion species occurred only in old decay columns in heartwood in these fields, 8.5 % of the stumps showing such decay caused by these species. Regarding genus Armillaria, 6.9 % of the stumps had old decay caused by this species. The second type of logging fields investigated were comprised of undamaged tree stands harvested in 2015, and data were sampled from five sampling fields of this type. There was old decay in 17.4 % of the stumps in these fields. Old decay caused by Heterobasidion species occurred in 4.1 % of these stumps. Heterobasidion species were also found in two stumps which had been infected after logging; one of these was infected by H. annosum and the other by H. parviporum. Armillaria species were found only in association with old decay in these fields, and it occurred in 12.4 % of the stumps. Heterobasidion annosum was found in Halsa municipality, which is the northernmost record of the species in Norway, possibly even in the world. Heterobasidion parviporum was also found in Halsa, and this is the first record of the species in the western part of Norway outside the natural range of spruce. Armillaria species were found in all municipalities. The decay rate by Heterobasidion and Armillaria species was relatively similar in the study area. In addition, other decay fungi turned out to be common in the study area. The study gave no clear answers about the potential effect of storms on the frequency of decay.