Norske naturfotografers arbeidsmetoder og oppfatninger om ”det ville” : et kvalitativt studie

Abstract

Den digitaliserte utviklingen har ført til en økning i antall naturfotografer i Norge, og konkurransen i miljøet om å ta de mest spektakulære bildene er hard. Dette har ført til at ulike metoder har blitt utviklet for å effektivt kunne ta gode bilder og ”fange” ville dyr på kamera, og det er disse metodene vi refererer til som manipulering i felt. Det er få konkrete regler for hvilke metoder naturfotografene kan bruke og hvordan de skal utføre dem. Dette har skapt debatter i naturfotomiljøet fordi mange er skeptiske til om naturfotografer oppfører seg etisk forsvarlig i naturen. Mange har et inntrykk av at det er ”fritt frem” for naturfotografene å gripe inn i naturen slik de ønsker og synes flere av metodene de bruker er uetiske. Det er derfor et behov for å studere hvordan naturfotografer faktisk arbeider når de fotograferer og hvilke meninger de selv har om de metodene som benyttes. Denne studien undersøker hva et utvalg naturfotografer mener om manipulering i felt, og om de mener manipulering i felt endrer deres forestillinger om ”det ville”. For å få en mer nyansert forståelse av meningene og se om det er noen forskjeller mellom ulike naturfotografer, valgte vi å intervjue både ivrige amatører og profesjonelle. Resultatene viser at alle naturfotografene har en sterk naturinteresse og er naturvernere, og jobber etter flere normer og etiske retningslinjer som styrer hvordan naturfotografene arbeider. Videre fant vi at de ivrige amatørene mener at åtefotografering fører til at dyr anses som mindre ville, fordi de blir tilvent og habituert av mennesker. Dette var ikke en oppfatning blant de profesjonelle, da de mente at dyr som kommer av fri vilje fortsatt er like ville som før. Vi har også observert at det eksisterer doble standarder, altså ulike normer for de ulike gruppene, forbundet med enkelte av aktivitetene og metodene. Dette kan gjøre det uklart å skille hva som er rett og galt praksis. Ut i fra våre funn kan vi konkludere med at det ikke er ”fritt frem” for naturfotografene å ”tukle med naturen” fordi de følger uskrevne og nedskrevne normene og etiske retningslinjene innad i naturfotomiljøet. Det kommer tydelig frem at det er viktig å følge disse for å ikke skade naturen eller miste status og anerkjennelse. På bakgrunn av de doble standardene ser vi et behov for et klarere regelverk med nedskrevne regler innen fagfeltet, da naturfotografering og manipulering i felt åpenbart skaper debatt.

The development of digital technology has led to an increase in wildlife photographers in Norway, resulting in a high level of competition between photographers to take spectacular photos. The newfound increase in wildlife photographers has pushed the development of alternative methods to capture wildlife on camera. We refer to these methods as field manipulation, and we define field manipulation as all the measures and techniques wildlife photographers use in field before a picture is taken. There are few specific rules outlining the methods they use and how to conduct them, which has resulted in debates regarding field manipulation and proper ethical practices amongst the wildlife photography community. Many in this community are worried about the ethical aspect of the practices and many believe that they are allowed to intervene with nature “as they please”. Therefore, it is important to study the various methods used by wildlife photographers and the impact they have on their surroundings. This study examines the wildlife photographers’ opinions on field manipulation through the opinions of prominent photographers within the field, and if field manipulation affects their perception of the wild. We chose to interview both semiprofessional amateurs and professional photographers in order to obtain a more nuanced understanding of the situation. Furthermore, we wanted to see if opinions varied between the groups of photographers. The results of our study indicate that the majority of wildlife photographers have a strong interest in nature and are conservationists. All of them followed norms and ethical guidelines which affect how they conduct their methods. Interestingly there was a difference in opinions between the professional and semi-professional photographers in regards to the use of baiting methods. We observed some double standards, different norms for different groups, regarding some of the activities and methods. The double standards can make it harder to separate between right and wrong practice. We also found that many of the semiprofessional amateurs believed that these methods make wild animals appear less wild, as they have become accustomed and habituated to the presence of humans. Inversely, this was not the opinion amongst the professional photographers. They argued that the animals are still wild as long as they come to the bait of their own volition. Based on the observation of double standards, our findings indicate that there is a need for standardized guidelines and clear rules within the profession, as many are debating wildlife photography and field manipulation.