Does species richness and abundance of saproxylic beetles differ between old near-natural and old managed forest in south-eastern Norway?

Abstract

Humans have altered almost all forests on earth through the need for forest resources. Several scientific papers show that forestry is a threat to the biodiversity and that many forest species will go extinct unless drastic measures are taken. One of the largest groups that have suffered from forestry is the saproxylic beetles. Findings in this thesis complement what other researchers have found. The goal was to investigate how forestry has affected species richness and abundance of saproxylic beetles. An old natural forest stand was compared with an old managed forest stand in south-eastern Norway. Both window traps and pitfall traps were placed out in 29 sites. Beetles were sampled for approximately 9 weeks. Different environmental variables were used to explain the potential differences. Other response variables investigated were red-listed species, beetle size, and specialist and generalist beetles in regards to tree types. There were no significant differences in neither species richness nor abundance between the two forest types. However, the forest development class, amount of dead wood and basal area of standing dead and living trees affected both species richness and abundance, while species richness was also affected by elevation, which together with variance in age of trees was the only environmental variables that differed between the two forest types. Both response variables seemed to respond positively to a younger mature forest, denser tree stands, and larger amounts of dead wood. Abundance increased with decreasing elevation. Beetle size did not differ between the two forest types, but the species richness of generalists increased with the amount of dead wood. Basal area, elevation and forest development class affected species for which I had no information about regarding tree preference. The lack of differences in the response variables between the two forests may be due to the small differences in forest characters observed in this study between the old natural forest and the old managed forest. However, by looking into the variables expected to differ between the forests (amount of dead wood, elevation and basal area), effects of these are found on species richness and abundance. The study may have had too few sites to give accurate and indicating results. In addition, the forest types were situated in a mosaic. The conclusion is that further research over larger areas and over a longer time period is needed. This can help future management regarding conservation of the remaining old natural and old near-natural forests.

Mennesker har forandret omtrent alle skogområder på jorden gjennom behovet for ulike skogressurser. Flere forskere har kommet frem til at skogbruk er en stor trussel overfor biodiversiteten, og at mange skogsarter står i fare for utryddelse om ikke drastiske tiltak blir satt i gang. En av de største gruppene som lider som følge av skogbruk er ved-levende biller. Funn i denne oppgaven komplementerer hva mange andre forskere har funnet. Målet med oppgaven var å undersøke hvordan hogst har påvirket artsrikdom og abundans av vedlevende biller. En gammel naturlig skogbestand ble sammenlignet med en gammel drevet skogbestand sørøst i Norge. Både vindusfeller og fallfeller ble plassert ut i 29 områder. Biller ble samlet inn i omtrent 9 uker. Flere ulike miljøvariabler ble brukt til å forklare potensielle forskjeller. Andre responsvariabler undersøkt var rødliste-arter, billestørrelse og generalister og spesialister på ulike treslag. Det var ingen signifikante forskjeller i verken artsrikdom eller abundans av ved-levende biller mellom de to skogtypene. Derimot ble både artsrikdom og abundans påvirket av skogens hogstklasser (ung moden skog vs. gammel moden skog), mengde død ved og tettheten av stående døde og levende trær. Artsrikdom ble i tillegg påvirket av høyde over havet, som sammen med variansen i alder på trærne var de eneste miljøvariablene som skilte de to skogtypene fra hverandre med hensyn til skogstruktur. Både artsrikdom og abundans responderte positivt på ung moden skog (hogstklasse 4), tettere skog og større mengder død ved. Abundans økte med synkende høyde over havet. Det var ingen forskjeller i billestørrelse mellom de to skogene, men artsrikdommen av generalister var positivt knyttet til død ved. Skogtetthet, høyde over havet og hogstklasse påvirket arter jeg ikke hadde informasjon om når det gjelder tre-preferanse. Mangelen på forskjeller i responsvariabler mellom de to skogtypene kan skylles de få observerte forskjellene i miljøvariabler. Ved å se nærmere på de vi forventet å finne forskjeller på miljøvariablene (død ved, høyde over havet, skogtetthet) mellom skogtypene, ser man at disse påvirker både artsrikdom og abundans. Siden de to skogtypene lå i en mosaikk, er det mulig at forskjeller er vanskelig å finne. Men det er også mulig at studien hadde for få undersøkte områder til at man kan komme med nøyaktige og indikerende resultater. Konklusjonen er at man bør foreta studier over større områder og over lengre tid slik at fremtidig skogbruk kan ivareta de gjenværende områdene med naturlige og nært naturlige skoger.