Bruk av balansert målstyring i frivillige organisasjoner i Norge

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke hvordan frivillige organisasjoner i Norge tilpasser balansert målstyring til sitt formål. I tillegg undersøkte vi hvilke deler fra balansert målstyring frivillige organisasjoner bruker og hvorfor de bruker det. Som teoretisk grunnlag benyttes studier om balansert målstyring i profittmaksimerende bedrifter og frivillige organisasjoner og, prestasjonsmåling i frivillig sektor. Med grunnlag i teori ble bruk av balansert målstyring delt inn i fire elementer som til sammen inneholder tolv delelementer. Disse elementene tar for seg ulike deler av en balansert målstyringsmodell. Oppgaven har både analysert rapporter utgitt av 301 organisasjoner fra frivillig sektor og utført dybdeintervjuer med representanter fra fire ulike frivillige organisasjoner. Rapportene og informasjon fra organisasjonens nettsider viste hvilke elementer fra balansert målstyring frivillige organisasjoner bruker, mens informasjon fra dybdeintervjuene ga svar på hvorfor og hvordan frivillige organisasjoner bruker elementer fra balansert målstyring. Vi fant at det mest benyttede delelementet fra balansert målstyring er ikke-finansielle mål og brukes av 94 prosent av organisasjonene i studien. Det minst benyttede delelementet er kausale sammenhenger og benyttes av 10 prosent av organisasjonene. Hvor avansert organisasjonene bruker balansert målstyring avhenger av antall ansatte, frivillige, medlemmer, distriktskontorer og antall år de har eksistert. Organisasjonenes hovedmotivasjon for bruk av balansert målstyring er at det tydeliggjør deres mål og hvordan disse skal nås. Studiet konkluderer med at frivillige organisasjoner tilpasser balansert målstyring sitt formål ved å omstrukturere målhierarkiet med misjonsoppnåelse på toppen og nedprioritere finansielle mål, danne et samfunnsperspektiv som er knyttet til misjonen og bruke prestasjonsmål som måler misjonsoppnåelse.

The purpose of this study is to examine how non-profit organizations in Norway adapt the balanced scorecard from the profit-maximizing sector. In addition, it examines which parts of the balanced scorecard non-profit organizations use and why they use it. The theoretical background for this study is based on former studies about the usage of balanced scorecard in profit-maximizing and non-profit organizations, and performance measurement in the non-profit sector. Based on existing theories the usage of balanced scorecard has been classified into four elements, which in total includes twelve sub-elements. This study has analyzed reports of 301 non-profit organizations and has undertaken in-depth interviews with representatives from four different non-profit organizations. The reports and information from the organizations’ websites provided information about which elements from the balanced scorecard the organizations use, and the interviews provided us with information about how and why they use it. The results show that 94 percent of the organizations in this study use non-financial measures for measuring their performance. The least used element is causal relationships, which are used by 10 percent of the organizations. How many sub-elements of the balanced scorecard the organizations use depends on the number of employees, volunteers, members, regional offices, and years of existence. Organizations’ main motivation for using the balanced scorecard is that it presents the objectives and measures clearly. The conclusion is that non-profit organizations adapt the balanced scorecard by reorganizing the hierarchy of objectives. They move mission achievement to the top of the hierarchy and lower the priority of financial measures, their sub-goals creates a social perspective; which is linked to their missions, and they use performance measures that measure mission achievement.