The weekend's impact on Norwegian government bond volatility

Abstract

The objective of this thesis is to explore how the weekend affects the general trading day in the Norwegian government bond market in the period 2000 - 2015. The empirical analysis consists of closing prices based on seven different government bonds traded on the Oslo Stock Exchange. When comparing the weekend variance with identical calendar and trading time, the results reflected a deviation from the Calendar-Time Hypothesis and a consistency with the Trading-Time Hypothesis. The Trading-Time Hypothesis is found be the best describing price behaviour for bonds with lesser than five years to maturity.

These results cause evident implications for Value at Risk analysis. When approaching the Calendar-Time Hypothesis in favour of acknowledging the weekend’s effect on volatility, the results lead to a risk overestimation during the weekend and risk underestimation during weekdays. The Trading-Time Hypothesis is generally a better fit, where the over- and underestimations are relatively centred around zero. The same implications apply for option valuation in the Norwegian government bond market. When approaching the Calendar-Time Hypothesis in favour of acknowledging the weekend’s effect on volatility, the results lead to a pricing overvaluation during the weekend and pricing undervaluation during weekdays. In terms of percentage over- and undervaluation, out-of-the-money options show a stronger sensitivity to misinterpret the weekend’s volatility compared to in-the-money options. The significance of this misinterpretation decreases as maturity increases and almost completely vanish after one year.

Denne masterutredningen undersøker hvorvidt helgen påvirker handledager i det norske markedet for statsobligasjoner i løpet av perioden 2000-2015. Den empiriske analysen består av close priser fra syv ulike statsobligasjoner som handles på Oslo Børs. Når variansen over helgen sammenlignes med identisk kalender- og handletid, viser resultatet et avvik fra Kalendertid Hypotesen og en tilnærming til Handletid Hypotesen. Handletid Hypotesen blir sett på som best beskrivende for prisutviklingen til obligasjoner med mindre enn fem år til forfall. Disse resultatene skaper tydelige utfordringer for Value at Risk analyse. En tilnærming til Kalendertid Hypotesen, som positivt anerkjenner helgens påvirkning på volatilitet i ukedagene, resulterer i en overestimering av risiko over helgen og en underestimering av risiko i ukedager. Handletid Hypotesen gir en bedre risiko beskrivelse, hvor over- og underestimeringen av risiko er relativt sentrert rundt null. De samme utfordringene gjelder for opsjonsprising i det norske markedet for statsobligasjoner. En tilnærming til Kalendertid Hypotesen, med sin anerkjennelse av helgens påvirkning på volatilitet i ukedagene, resulterer i en overprising over helgen og en underprising i ukedager. Når det gjelder prosentvis overog underprising, så viser out-of-the-money opsjoner en mye større sensitivitet enn in-themoney opsjoner, i forhold til feiltolking av helgens påvirkning på volatilitet i ukedagene. Betydningen av denne feiltolkningen reduseres når løpetiden øker og er nesten helt borte etter et år.