En evaluering av passasjerutviklingen forårsaket av NSBs ruteplanendring i 2012/2015

Abstract

Offentlige infrastrukturprosjekter krever enorme ressursinnsatser og har som formål å forbedre landets trafikktilbud. Tross prosjektenes ressurstyngde presiserer tidligere studier at evalueringer av prosjektenes faktiske nytteeffekter er mangelvare (Flyvbjerg et al. 2005; Nicolaisen & Driscoll 2014; Pickrell 1990). Studiene oppfordrer til videre utførelser av effektevalueringer for å etablere et solid empirisk fundament rundt temaet. Trafikkprognoser er en hjørnestein i ex ante evalueringer av prosjekters nytteverdi og har stor påvirkning for hvilke prosjekter som realiseres. En rød tråd fra tidligere forskning er at jernbanerelaterte trafikkprognoser virker å være overestimerte, noe som gir et feilaktig bilde av nytte-kostnad forholdet ved hvert enkelt prosjekt (Flyvbjerg et al. 2005; Nicolaisen & Driscoll 2014; Pickrell 1990). Den faktiske nytten av jernbaneprosjekter synliggjøres gjennom en mer attraktiv ruteplan med eksempelvis hyppigere avganger og kortere reisetider. Denne oppgavens formål har vært å evaluere effekten en større ruteendring har hatt for Østlandets passasjerutvikling. Endringen ble gjennomførbar i forbindelse med ferdigstillelse av nytt dobbeltspor mellom Asker og Lysaker. Ruteendringen er blitt gradvis implementert av NSB i 2012 og 2015 (NSB 2011). For å utføre nødvendig analyser er det benyttet multippel lineær regresjon med hensikt om å estimere sammenhengen mellom forklaringsvariabler tilknyttet ruteendringen og passasjerutviklingen. Det er utført analyser med ulike antakelser om til hvilke tidspunkter nytten ved forbedret ruteplan realiseres. Oppgavens resultater viser signifikante sammenhenger på 90 % nivå mellom passasjerutvikling og avgangsfrekvens, reisetid og befolkningsvekst. Effekten av ny ruteplan viser seg å være generelt høyere enn trafikkprognosenes beregninger. Resultatene varierer mye under hvilke antakelser analysen er basert på. Oppgavens resultater viser at ruteplanens effekt er høyere under antakelse om en gradvis effektrealisering enn ved umiddelbar effektrealisering. Dette indikerer at det finnes en treghet i markedets respons på tilbudsendringer.

Public infrastructure projects aim to improve the public transport system, but require enormous sums of money from taxpayers. Despite the projects´ huge resource allocation, previous studies mention limited knowledge of the true effects of infrastructure projects (Flyvbjerg et al. 2005; Nicolaisen & Driscoll 2014; Pickrell 1990). Therefore, these studies recommend future ex-post evaluations of infrastructure projects to establish more empirical knowledge within the field. Demand forecasts are a cornerstone for the cost - benefit analysis of infrastructure projects and play an important role in the final choice of a project alternative. A general perception is that railway-related demand forecasts tend to be overestimated which gives an optimistic picture of the cost -benefit relationship (Flyvbjerg et al. 2005; Nicolaisen & Driscoll 2014; Pickrell 1990). For railway projects, the effect of infrastructure improvements gets realized through improved timetables (higher train frequencies, reduced travel time etc.). The purpose of this thesis is to evaluate the effects on the passenger demand caused by a major timetable change. A new double-track section between Asker and Lysaker made the change possible, and it was gradually implemented in 2012 and 2015 (NSB 2011). Multiple linear regression is used to estimate the relationship between passenger demand development and the explanatory variables linked to the timetable change. The thesis is based on several analyses with different assumptions of when the true effects of the change are realised. The results show, with 90 % significance, a relationship between passenger demand and train frequency, travel time and population growth. The effect of the timetable change proves to be generally higher than assumed in demand forecasts, but with varying results for the different analyses. Generally, the results indicate higher effects of the timetable change under the assumption of a delayed realization of the effects compared to immediate realization. This indicates that the market responds gradually to changes.