Hvordan planlegge og etterprøve luminanskontrast i praksis

Abstract

Som en del av universell utforming stiller Byggteknisk forskrift (TEK10) ytelseskrav til luminanskontraster i nye bygg. Universell utforming er et virkemiddel som bidrar til å gjøre bygg mer tilgjengelig for et større mangfold av befolkningen. Innenfor dette skal luminanskontrast bidra til en mer effektiv og sikker ferdsel innenfor og utenfor bygg. Bygningsplanleggere opplever prosjekteringen av luminanskontraster som utfordrende, og som et resultat vil det kunne oppstå mange uheldige løsninger. Det finnes per i dag ingen offisiell norsk veiledning eller metode for etterprøving av luminanskontrast. Som en følge er det svært få bygningsplanleggere som har kompetanse, og mulighet, til å etterprøve og kontrollere kontrastene til det de prosjekterer.

På bakgrunn av dette omhandler oppgaven luminanskontrast ved universell utforming i trapper. Problemstillingen består av å undersøke hvordan man skal planlegge og etterprøve luminanskontrast i praksis. I forbindelse med dette er det forsøkt å gi svar på hvilke verktøy og rutiner bygningsplanleggere benytter seg av for å beregne luminanskontrast, samt hvor godt sluttresultat disse metodene gir. Samtidig er det blitt undersøkt hvorvidt en rimelig og anvendelig metode kan benyttestil planlegging og etterprøving av luminanskontrast.

For å kunne svare på problemstillingen og forskningsspørsmålene, er det blitt utført et litteratursøk, avholdt intervjuer og utført målinger av luminans og refleksjon i en rekke trapper. I litteratursøket er det samlet inn informasjon og teori om luminanskontrast, lovverket til universell utforming og tilgjengelige verktøy til beregning av luminanskontrast. Dette har videre lagt grunnlaget for oppgavens metodedel og diskusjon. Av intervjuene kommer det frem at bygningsplanleggere benytter tre typiske fremgangsmåter ved planleggingen av luminanskontraster. Det benyttes erfaringsbaserte antagelser, NCS lyshetsmålere og NCS fargemålere. I følge våre resultater er det løsninger basert på NCS fargemålere som utmerker seg å gi best resultater, men med forbehold om at måltaker har tilstrekkelig kompetanse til å gjennomføre skjønnsmessige vurderinger i tillegg til målingene. NCS lyshetsmåler viser seg å være et mindre egnet verktøy til dette formålet, mens løsninger basert på erfaringsbaserte antagelser gir svært uforutsigbare og som oftest uheldige løsninger.

For å kunne finne en alternativ og rimeligere metode for planlegging og etterprøving av luminanskontraster, er det foretatt målinger i 21 trapper i 12 forskjellige bygg. I denne prosessen er det benyttet en fargemåler og et luxmeter i en metode kalt metode for etterprøving. Som kontroll og sammenligningsgrunnlag, er det benyttet en luminansmåler i en metode kalt metode for kontroll. Fra tolkning og diskusjon av teori, måleresultater og observasjoner er det oppdaget ulike styrker og svakheter ved de to målemetodene. Det er avdekket en rekke faktorer som påvirker luminanskontrasten, og som sannsynligvis vil ha innvirkning på trappenes orienterbarhet. På bakgrunn av foreliggende teori og intervjuer vil en fargemåler og et luxmeter være egnet som en alternativ og rimelig målemetode for planlegging og etterprøving av luminanskontrast. Våre resultater og erfaringer viser imidlertid at denne metoden lett påvirkes av lokale faktorer og forhold. Altså finnes det ikke en alternativ og rimelig metode som alene er tilstrekkelig for å sikre gode løsninger ved universell utforming i henhold til TEK10. Det blir tydelig når vi ser på oppgavens konklusjon, som viser at det kreves skjønnsmessige vurderinger i tillegg til målingene. Dermed vil metoden begrense seg til fagpersoner med høy kompetanse og god erfaring. Med mindre det foreligger et mer utfyllende regelverk og standardiserte metoder for planlegging og måling av luminanskontraster, vil den gjengse bygningsplanleggere antakeligvis fortsette å prosjektere uheldige løsninger.

As part of universal design the Norwegian regulations on technical requirements for building works (TEK10) requires a set performance for luminance contrasts in new buildings. Universal design is a mean that helps to make buildings more accessible to a greater diversity of the population. In this matter the luminance contrast contribute to a more efficient and safer movement within and outside buildings. Building planners experience engineering of luminance contrast as challenging, and as a result, many unfortunate solutions may be engineered. There is currently no official Norwegian guidance or method of verification of luminance contrast. As a result, very few building planners have the skills and opportunity to evaluate and control the contrasts in which they have engineered. On this basis, this thesis discusses the luminance contrast of universal design in stairs. The topic consists of examining how to plan and test the luminance contrast in practice. Regarding this, we have tried to provide answers to which tools and practices building planners uses to calculate luminance contrast, as well as the quality of the results that these methods have provided. Meanwhile, it has been investigated whether an inexpensive and useful method can be used for planning and evaluation of the luminance contrast. In order to answer the topic and the research questions, it has been performed a literature search, held interviews and conducted measurements of luminance and reflection in a number of stairs. The literature search has collected information and theory of luminance contrast, legislation to universal design and accessible tools for calculating luminance contrast. This has also laid the foundation for the task’s methodical approach and discussion. The interviews reveals that building planners uses three typical practices when designing luminance contrasts. They use experiential assumptions, NCS lightness meters and NCS colour scanners. According to our results, the solutions based on NCS colour scanners provides the best results, but with subject that the operator has sufficient expertise to carry out assessments in addition to measurements. NCS lightness meters proves to be a less suitable tool for this purpose, whereas solutions based on experiential assumptions gives very unpredictable and often undesirable solutions. In order to find an alternative and less expensive method for planning and evaluation of the luminance contrast, it has been conducted measurements in 21 stairs in 12 different buildings. In this process there has been used a colour scanner and a lux meter in a method called method for evaluation. As a control for comparison purposes, there has been used a luminance meter in a method called method for control. From interpretation and discussion of theory, measurement results and observations there has been discovered various strengths and weaknesses of the two measurement methods. A number of factors affecting luminance contrast have been revealed. These factors are also likely to affect the staircase’s visibility. On the basis of the present theory, a colour scanner and a lux meter may be suitable as an alternative and inexpensive measuring method for planning and evaluation of luminance contrast. However, our results and experience shows that this method is easily affected by local factors and conditions. An alternative and inexpensive method alone is therefore not sufficient to ensure good solutions by universal design according to TEK10. It becomes clear when we look at the conclusion, which shows that it requires assessments as well as measurements. Thus, the method will be limited to professionals with high skills and good experience. Until there is a more detailed legislations and standardized methods for planning and measuring luminance contrast, the prevailing building planners will probably continue to engineer undesirable solutions.