Verdsetting av dyrka mark etter bruksverdi : casestuide av tre vegprosjekt i Vestfold, med påfølgande analyse av vederlagsutmåling for dyrka mark i rettspraksis og hjå Statens vegvesen i perioden 2011-2016

Abstract

Temaet for oppgåva er objektiv bruksverdi etter vederlagslova § 6, med hovudproblemstillinga: Har seinare tids rettspraksis ved vurdering av objektiv bruksverdi av jordbruksareal etter orvl. §6, ført til høgare erstatningsvederlag i kr/pr. m2 for dyrka mark? I løpet av dei seinare åra har det vore fleire vegskjønn der vederlag for dyrka mark er vurdert ut i frå bruksverdien etter vederlagslova §6, har fått eit høgare vederlag for dyrka mark, enn det som tidlegare har vore vanleg. Dette har medført ein uklar tolking av rettsbruk for kva som er meint med objektiv bruksverdi og pårekneleg utnytting av landbrukseigedommen. Det har vore ein tendens til at pårekneleg utnytting er høgare enn det som er dagens produksjon på eigedommen. Staten har ved fleire høve forsøkt å anke overskjønn, der retten har vektlag eit pårekneleg høgare produksjon enn det som er den pågåande produksjonen. Høgsterett har ikkje teke nokon av desse ankeerklæringane opp til vurdering, da det etter Høgsterett sitt syn ikkje er ein prinsipiell sak. Gjennom case-studie har eg velt å sjå nærmare på tre vegprosjekt i Vestfold, der overskjønnet har vore forsøkt anke Høgsterett, på grunnlag av vurderinga av orvl. §6. Vegprosjekta eg har sett nærmare på er E18 Langåker-Bommerstad, RV.306 Kirkebakken-Re grense, E18 Gulli –Langåker. Casestudien ser nærmare på gjennomføringa av prosjektet, sakshandsaminga i rettsapparatet og ankeerklæringa til Høgsterett for kvar enkelt sak. Datainnsamlinga er gjennomført ved ustrukturerte intervju, informasjon og dokument i Statens vegvesen sine databasar, samt rettsdokument for dei ulike sakene. Gjennom casestudiet har et sett nærmare på kva retten har vurdert ved pårekneleg utnytting av dyrka mark, samt kva argumentasjon Staten har nytta i ankeerklæringa til Høgsterett. Funna i casestudiet syner at retten har vurdert pårekneleg utnytting av dyrka mark som høgare enn den pågande produksjonen, og har dermed gjeve eit høgare vederlag i kr/pr. m2, enn det som tidlegare har vore vanleg i Vestfold. For å kunne seie noko om tendensen og utviklinga av vederlagsutmålinga dei siste åra, har eg velt å utføre ei univariat analyse. Sjølve analysen er todelt, eg ser på utvikling i rettspraksis i perioden 2005 og fram til våren 2016, vidare ser eg på vederlagsutmålinga for dyrka mark i statens vegvesen i perioden 2011 og fram til våren 2016. Gjennom analysen har eg funne ein tendens for vederlagsutmålinga i Rettspraksis og Statens vegvesen. Funna syner at det etter 2013 har vore ein markant auke i kr/pr. m2 i retten si vederlagsutmåling for dyrka mark. Til samanlikning har det i statens vegvesen ikkje vore ei tilsvarande utvikling.

The theme of the thesis is objective utility for consideration Act § 6, with the main issues: Has later time jurisprudence in the assessment of objective value in use of agricultural land for orvl. Article 6, resulted in higher compensation payments in kr/pr. m2 of agricultural land? During the last ten years there were several road gender where compensation for cultivated land assessed in from the utility value after consideration of Information Act section 6, has got a higher priority consideration for cultivated land, than what previously just to be usual. This has resulted in an unclear use for what constitutes mean with objective use value and predictability exploitation of agricultural property. It has been a tendency for predictability exploitation is higher than the current output of property. The state has at several times tried to appeal a higher authority, which the court has denied the importance to predictability graduate production than is the ongoing production. I have through case study, taken a closer look on three road projects in Vestfold (close to Oslo). These projects are E18 Langåker-Bommer Stad RV.306 Kirkebakken-Re border, E18 Gulli -Langåker. These case studies takes a closer look at the implementation of the project, case processing in the courts and appeal declaration to Høgsterett (High court). I conducted Data collection by unstructured interviews, internal documents in the national road company (Svv), as well as court documents for the various cases. I have through case studies had a closer look at what the court has considered the predictability exploitation of agricultural land, and what arguments the State has used in appellate Declaration to Høgsterett (High court). The findings of the case study visions that the court has considered predictability exploitation of cultivated land as higher than the ongoing production, and thus has coveted a higher priority consideration in kr/pr.m2, than what`s been previously usual in Vestfold. In order to say something about the tendency and development of discretionary right in the last few years. I have used a univariate analysis. I am first looking at the development of case law in the period 2005 until spring 2016. In the second part of the analysis, I am look at compensation disbursement of cultivated land in the State Road Administration in the period 2011 to spring 2016. Through analysis, I found a tendency for compensation disbursement in case law and Svv. The findings visions that after 2013, there have been a marked increase in kr./pr. m2 in court say compensation disbursement of agricultural land.